P-sprøyte uten spiss

das

Hva er en p-sprøyte?

P-sprøyte er et prevensjonsmiddel som inneholder det syntetiske hormonet gestagen, som etterligner det kvinnelige kjønnshormonet progesteron. Gestagen motvirker graviditet på to forskjellige måter, det hindrer eggløsning, og det gjør slimet i livmorhalsen tykkere, som igjen gjør at sædcellene ikke kommer seg inn i livmoren.

P- sprøyten må settes hver 12. uke for å hindre graviditet. Sprøyten settes av helsepersonell.

Korte fakta om p-sprøyten

  • P-sprøyte er et relativt sjeldent brukt prevensjonsmiddel
  • P-sprøyten må tas ca. hver 3. måned.
  • Brukt korrekt er p-sprøyte mer enn 99% effektiv
  • Den påvirkes ikke av andre medisiner

Hvem passer p-sprøyte for?

De fleste kvinner kan bruke p-sprøyte, men ikke bruk prevensjonsmiddelet uten å ha konsultert lege dersom du:

  • Tror du er gravid
  • Ønsker barn i løpet av det neste året
  • Har alvorlig sykdom, som for eksempel hjerte-kar-sykdom eller brystkreft

Fordeler med p-sprøyte

  • Passer bra dersom du har problemer med å huske å ta en p-pille hver dag
  • Dersom du ikke kan bruke prevensjonsmiddel som inneholder østrogen
  • Sikker prevensjon
  • Kan føre til at man mister menstruasjonen (noen liker dette)
  • Noen får mindre menstruasjonssmerter

Ulemper med p-sprøyte:

  • Uregelmessige blødninger er vanlig.
  • Må settes hver 3. mnd. Ved bivirkninger kan man ikke «ta bort» effekten av preparatet raskt.
  • Det kan ta noe tid (ca. 10 mnd) fra man slutter med p-sprøyte til man får sin første eggløsning.
  • Beskytter ikke mot kjønnssykdommer.
  • Vektoppgang er mulig bivirkning.

Ulemper

  • En del får uregelmessige blødninger
  • Det kan ta opp mot ett år før normal fertilitet er tilbake igjen etter siste injeksjon. P-sprøyte burde derfor ikke brukes dersom du planlegger å få barn i nærmeste fremtid
  • Bivirkningene kan vare i flere måneder etter siste sprøyte
  • P-sprøyte kan føre til dårligere beinbygning og tynnere skjelett

Bivirkninger

  • Vanlige bivirkninger ved bruk av p-sprøyte er: Hodepine, vektoppgang, forandrede blødninger, humørsvingninger og såre bryster
  • I sjeldne tilfeller kan man få en allergisk reaksjon eller infeksjon fra innstikksstedet

Når kan man starte å ta p-sprøyte?

Man kan få sprøyten når som helst I menstruasjonssyklusen, så lenge man ikke er gravid. Dersom du får sprøyten innen de fem første dagene av menstruasjonssyklus vil du være umiddelbart beskyttet mot å bli gravid. Dersom du får p-sprøyten på en annen dag i menstruasjonssyklus, vil du trenge annen prevensjon, for eksempel kondomer, i syv dager.