Hepatitt A vaksine - Legevakta.no

Hva er Hepatitt A?

Hepatitt A er en virussykdom som påvirker leveren. Den skyldes hepatitt A-viruset. Når man blir smittet, får man en akutt infeksjon, men viruset blir ikke værende i kroppen resten av livet. Det betyr at man ikke blir en kronisk smittebærer.

Det finnes flere varianter (typer) av hepatitt A-viruset. Hos mennesker er det tre hovedtyper, mens noen andre typer bare finnes hos aper. De klart vanligste variantene hos mennesker er type IA og IB, som står for over 90 % av tilfellene. En annen variant, type IIIA, blir funnet oftere enn før, mens type II er svært sjelden og nesten aldri påvist.

Smittemåte

Hepatitt A smitter gjennom avføring som kommer i munnen, ofte kalt fekal-oral smitte. Dette skjer vanligvis ved at man spiser eller drikker mat og vann som er forurenset med viruset, eller ved at mat er håndtert av en person som er smittet. Smitte kan også skje ved nær kontakt mellom mennesker, for eksempel i samme familie eller i barnehager.

Viruset kan også overføres ved seksuell aktivitet der det er kontakt mellom munn, fingre og endetarm. Menn som har sex med menn har derfor høyere risiko for smitte. I tillegg kan smitte skje ved deling av sprøyter, og svært sjelden via blod eller blodoverføringer.

Man kan bli smittet av svært små mengder virus. Viruset formerer seg i leveren og skilles ut i avføringen. En smittet person er mest smitteførende fra omtrent to uker før symptomene starter og til én uke etter at symptomene har begynt.

Hepatitt A-viruset er svært motstandsdyktig og kan overleve lenge utenfor kroppen – i tørket tilstand i over én måned, i jord i flere måneder og i vann i opptil ti måneder.

Inkubasjonstid

Inkubasjonstid er tiden fra du blir smittet av et virus til du begynner å få symptomer. For hepatitt A er inkubasjonstiden vanligvis 2–6 uker, ofte 4 uker.

Symptomer

Mange som blir smittet med hepatitt A får ingen eller svært milde symptomer, særlig barn. Hvor syk man blir, henger mye sammen med alder.

Symptomer kan variere fra milde til mer alvorlige og kan være:

Feber
Kvalme
Oppkast
Nedsatt matlyst
Magesmerter
Mørk urin
Lys avføring
Gulsott; gir gul hud og gult i det hvite i øynene
Diaré er uvanlig.

Små barn kan ha hepatitt A uten å virke syke, selv om de kan smitte andre. Hos barn under 6 år får bare rundt 1 av 10 gulsott. I alderen 7–14 år er omtrent halvparten uten symptomer, men de som blir syke får ofte gulsott. Hos personer over 15 år får de fleste symptomer, vanligvis med gulsott.

Hepatitt A går som regel helt over av seg selv uten varig skade på leveren. Sykdommen blir aldri kronisk, men kan i noen tilfeller vare lenge, komme tilbake eller i verste fall føre til akutt leversvikt. Risikoen for alvorlig sykdom øker med alderen.

Har man hatt hepatitt A én gang, får man livslang beskyttelse mot ny smitte.

Behandling

Det finnes ingen egen behandling som kurerer hepatitt A. Kroppen bekjemper viruset selv, og behandlingen går hovedsakelig ut på hvile, tilpasset aktivitet og lindring av symptomer ved behov.

Hepatitt A regnes i Norge som en alvorlig smittsom sykdom etter smittevernloven. Det betyr at utgifter til legebesøk, undersøkelser, behandling og oppfølging dekkes fullt ut av folketrygden. Pasienten skal derfor ikke betale egenandel. Dette gjelder også undersøkelser som gjøres for å finne og følge opp smitte, men ikke vanlige rutineundersøkelser.

Forebygging

God håndhygiene er viktig, spesielt før måltider, etter toalettbesøk og ved bleieskift.
Unngå å dele sprøyter eller annet brukerutstyr.
Unngå seksuell praksis med kontakt mellom munn og endetarm, særlig ved kjent smitte eller under utbrudd blant menn som har sex med menn.
Vaksine mot hepatitt A finnes og kan brukes både før mulig smitte (forebyggende) og etter at man kan ha blitt utsatt for smitte.

Vaksinens effekt

Det finnes en effektiv vaksine mot hepatitt A som kan gis til personer over 1 år. Én vaksinedose gir god beskyttelse i omtrent ett år. For å få langvarig beskyttelse anbefales en ekstra dose etter 6–12 måneder.

Utenlandsreiser

Hepatitt A-vaksine anbefales ved reiser til land der sykdommen er vanlig. Dette gjelder også små barn, selv om de ofte får milde symptomer. Barn kan bli smittet uten å virke syke og kan ta med smitten hjem, for eksempel til barnehager. Dersom barnet er under 1 år og ikke kan vaksineres, bør foreldre og andre nære reisefølge være vaksinert.

I tillegg er gode hygienetiltak viktige på reise:

Drikk trygt vann, som flaskevann eller kokt vann der dette anbefales
Unngå rå grønnsaker og frukt som ikke kan skrelles
Unngå skjell og sjømat som ikke er godt kokt
Vask hendene godt etter toalettbesøk og før matlaging og måltider

Disse tiltakene reduserer risikoen for å bli smittet med hepatitt A på reise.

Vaksine etter smitte – Posteksponeringsprofylakse (PEP)

Hvis man kan ha blitt utsatt for hepatitt A, kan vaksine gis for å hindre sykdom. Dette må skje så raskt som mulig, og senest innen 2 uker etter smitte.

Smitte kan bare skje hvis:

Den smittede personen faktisk var smitteførende
Det har vært kontakt via forurenset mat, vann, hender, sprøyter eller seksuell kontakt
Den utsatte personen ikke er beskyttet fra før, hverken gjennom smitte eller vaksne

I de fleste tilfeller er vaksine alene tilstrekkelig. Immunglobulin brukes sjelden og er ofte ikke tilgjengelig. Personer som allerede er vaksinert eller har hatt hepatitt A trenger ikke behandling etter eksponering.

Posteksponeringsprofylakse (PEP) burde gir til:

PEP tilbys personer som har hatt nær og tett kontakt med en person som har hepatitt A, for eksempel:

De som bor i samme husstand
Seksualpartnere
Personer som har hjulpet med bleieskift eller toalett
Barn og ansatte i samme barnehageavdeling
Personer som har delt sprøyter eller brukerutstyr

Personer som allerede har hatt hepatitt A eller er fullvaksinert, trenger ikke PEP. Delvis vaksinerte får vanligvis én vaksinedose.

Når er PEP relevant?

PEP bør gis så raskt som mulig, og senest innen 14 dager etter enten:

Første sykdomstegn hos den smittede, til personer som har hatt nær og daglig kontakt
Siste kontakt med den smittede, når kontakten har vært sporadisk

Tiltak ved smitte i risikogrupper

Barnehager

Barn med hepatitt A skal holdes hjemme i én uke etter symptomstart og til de er i god form. Barn har ofte få eller ingen symptomer, og smitte i barnehage kan derfor oppdages først når en voksen blir syk.

Ved ett eller flere tilfeller i en barnehage bør barn og ansatte i samme avdeling tilbys forebyggende vaksine så raskt som mulig, og senest innen 14 dager etter siste kontakt. Tiltakene begrenses som regel til den aktuelle avdelingen, ikke hele barnehagen. Utgifter til vaksine dekkes av folketrygden.

Ved større utbrudd kan det også vurderes å tilby vaksine til foreldre, særlig hvis barnet bruker bleie. Dette skal avklares med Folkehelseinstituttet og dekkes ikke av folketrygden.

Meldings- og varslingsplikt

Hepatitt A er en meldingspliktig sykdom. Det betyr at tilfeller skal meldes når sykdommen passer med typiske symptomer og enten kan knyttes til smitte, eller er bekreftet med laboratorieprøver.

Når skal det meldes?

Det skal meldes ved:

Påvisning av hepatitt A-virus eller antistoffer i blod eller avføring
Symptomer som slapphet, magesmerter, kvalme eller nedsatt matlyst, sammen med for eksempel feber, gulsott eller forhøyede leverprøver
Mistanke om smitte fra andre personer, felles smittekilde eller forurenset mat eller vann

Varsling

Enkelttilfeller trenger vanligvis ikke varsles.

Ved utbrudd, eller mistanke om smitte via mat, medisinsk utstyr, blod eller blodgiver, skal kommuneoverlege og Folkehelseinstituttet varsles.

Forekomst i Norge

Sykdommen er sjelden i Norge, men det har vært flere utbrudd gjennom årene. Noen grupper har høyere risiko for smitte, særlig personer som bruker sprøyter og menn som har sex med menn. Slike utbrudd har forekommet både i Norge og i andre europeiske land. Det største norske utbruddet var på 1990-tallet, med over 1300 tilfeller blant personer som brukte sprøyter.

Det har også vært enkelte større utbrudd knyttet til mat, blant annet i 2013–2014, der smitten trolig kom fra importerte frosne bær. Mat- og vannbårne utbrudd er ellers sjeldne i Norge, men kan forekomme hvis forurensede matvarer importeres.

Smitte fra utlandet:

Mange som får hepatitt A i Norge er smittet på reise i utlandet. I perioden 2015–2024 ble de fleste smittet i Asia, Afrika eller andre europeiske land. Den vanligste årsaken til reisen var besøk i tidligere hjemland, deretter ferie. Hepatitt A kan forebygges med vaksine, og det anbefales å vaksinere seg før reise til områder der sykdommen er vanlig.

Global forekomst

Hepatitt A er vanligst i deler av Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og Asia. I mange av disse områdene blir barn smittet tidlig i livet, ofte uten å få symptomer. Hvor vanlig hepatitt A er i et land henger tett sammen med hygieniske forhold.

I noen land, også i Europa, er hepatitt A-vaksine en del av barnevaksinasjonsprogrammet. I EU/EØS har antall meldte tilfeller variert fra år til år. Det var mange tilfeller i perioden 2016–2019, men en tydelig nedgang i 2020–2022, trolig på grunn av smitteverntiltak under covid-19-pandemien. I 2022 ble flest tilfeller rapportert i Ungarn, Kroatia, Romania og Bulgaria.

Bestill Hepatitt A vaksine her:

Referanser:

https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/hepatitt-a