Hva er Hepatitt B virus?
Hepatitt B skyldes hepatitt B-viruset. Hos noen forsvinner infeksjonen av seg selv, men hos andre kan den bli kronisk. En kronisk hepatitt B-infeksjon betyr at viruset har vært i kroppen i mer enn seks måneder.
Mange med kronisk hepatitt B har få eller ingen symptomer, men infeksjonen kan over tid føre til leverskade. I sjeldne tilfeller kan viruset være til stede i kroppen selv om vanlige blodprøver er negative. Dette kalles skjult hepatitt B og kan bare påvises med spesielle tester.
Smittemåte
Hepatitt B smitter gjennom blod og seksuell kontakt. Vanlige smitteveier er deling av sprøyter, stikkskader, blodprodukter og ubeskyttet sex. Risikoen for smitte etter stikkskade med smittet blod er høy. Smitte fra mor til barn under svangerskap og fødsel er også en viktig smittevei.
Uten forebyggende tiltak blir de fleste barn født av smittede mødre smittet ved fødsel. Hepatitt B smitter ikke via mat, vann eller avføring. Spytt har liten betydning for smitte, bortsett fra ved bitt med blod.
Personer med hepatitt B kan smitte andre allerede før de får symptomer. Hvor smittsom en person er, avhenger av hvor mye virus som finnes i blodet.
Inkubasjonstid
Inkubasjonstid er tiden fra man blir smittet til man eventuelt får symptomer. Ved akutt hepatitt B kan denne tiden variere fra 30 til 180 dager, men for de fleste er den rundt 2–3 måneder.
Symptomer og forløp
Mange voksne får ingen eller milde symptomer ved akutt hepatitt B. Noen får influensaliknende plager som slapphet, leddsmerter og mageplager, mens andre får tydelige tegn på leverbetennelse med mørk urin, lys avføring og gulsott.
De fleste blir helt friske i løpet av noen måneder. Alvorlig leversvikt er svært sjelden. Rundt 3–5 % av voksne utvikler kronisk hepatitt B.
Barn har ofte ingen symptomer, men har høyere risiko for å utvikle kronisk infeksjon. Smitte fra mor til barn under graviditet, fødsel eller tidlig spedbarnstid fører nesten alltid til kronisk hepatitt B.
Forbyggende tiltak
Vaksine mot hepatitt B gir effektiv beskyttelse både før og etter mulig smitte. Den er en del av barnevaksinasjonsprogrammet for barn født fra november 2016, og anbefales også til flere risikogrupper.
Vaksinen gis vanligvis i tre doser, men noen kan trenge flere eller færre doser. For enkelte grupper kontrolleres antistoffnivået etter vaksinasjon for å sikre god beskyttelse. I noen tilfeller dekkes vaksinen av folketrygden.
Kronisk Hepatitt B
Kronisk hepatitt B betyr at viruset har vært i kroppen i mer enn seks måneder. De fleste med kronisk infeksjon forblir friske og får ingen komplikasjoner.
Over tid kan likevel noen utvikle alvorlig leversykdom. Risikoen er størst hos dem som ble smittet som barn. Totalt vil omtrent 2–3 av 10 personer med kronisk hepatitt B kunne utvikle levercirrhose eller leverkreft senere i livet. Slike komplikasjoner er sjeldne før 30-årsalder, men risikoen øker med alderen. Pasienter med høyt alkoholforbruk, røyking, diabetes og personer med afrikansk eller asiatisk bakgrunn har høyere risiko for leverkreft.
Relevant for menn: personer med samtidig infeksjon som hiv eller hepatitt C/D.
Okkult Hepatitt B
Okkult hepatitt B betyr at hepatitt B-viruset finnes i kroppen i svært små mengder, slik at vanlige blodprøver ikke viser aktiv infeksjon. Virus kan likevel påvises med spesielle tester. Personer med såkalt «anti-HBc-alene positivitet» kan ha en slik skjult infeksjon.
Smitterisikoen er svært lav, men smitte er beskrevet ved blodoverføring og organtransplantasjon. Seksuell smitte er lite sannsynlig, men faste partnere bør tilbys vaksine. Smitte fra mor til barn kan forekomme, og barnet skal da få samme forebyggende behandling ved fødsel som ved kjent kronisk hepatitt B.
Testes når:
Mange med kronisk hepatitt B har få eller ingen symptomer. Derfor er testing viktig for personer som kan ha vært utsatt for smitte.
Noen grupper testes rutinemessig i Norge, blant annet:
- Alle gravide
- Blodgivere
- Donorer av celler og vev
Testing anbefales også for personer som:
- Er født i, eller har bakgrunn fra, land med høy forekomst av hepatitt B
- Har brukt rusmidler med sprøyte eller via nesa
- Er i rusbehandling eller LAR
- Er menn som har sex med menn eller er transpersoner
- Har hatt ubeskyttet sex med flere partnere eller med personer i risikogrupper
- Er husstandsmedlemmer eller seksualpartnere til personer med kronisk hepatitt B
- Er barn av mødre med hepatitt B
- Har vært utsatt for seksuelle overgrep
- Har fått tatovering, piercing eller behandling med dårlig hygiene
- Lever med hiv eller har hatt hepatitt C eller syfilis
- Er eller har vært innsatt i fengsel
- Har vært utsatt for stikkskade eller urent medisinsk utstyr
I tillegg bør personer med tegn på leversykdom, eller som skal starte immundempende behandling, testes for hepatitt B.
Testing av innvandrere og asylsøkere
Hepatitt B er vanligere i enkelte innvandrergrupper enn i den øvrige befolkningen. Derfor bør asylsøkere, flyktninger og andre innvandrere fra land med høy forekomst tilbys test tidlig etter ankomst. Testing gjøres vanligvis som del av helseundersøkelsen etter tre måneder. Personer under 25 år som ikke er beskyttet mot hepatitt B, bør tilbys gratis vaksine.
Testing av gravide
Hepatitt B kan smitte fra mor til barn ved fødsel. Uten forebygging har barnet høy risiko for å få kronisk hepatitt B.
Derfor testes alle gravide for hepatitt B tidlig i svangerskapet. Gravide med økt smitterisiko kan trenge flere tester. Kvinner med høyt virusnivå får ofte antiviral behandling mot slutten av svangerskapet for å redusere smittefaren.
Barn som fødes av mødre med hepatitt B, eller der mors smittestatus er ukjent, skal få forebyggende behandling rett etter fødsel. Amming er trygt når barnet har fått denne behandlingen.
Oppfølging
Alle med akutt eller kronisk hepatitt B henvises til spesialist. Voksne følges av infeksjonslege eller mage-tarm-spesialist, og barn av barnelege.
Oppfølging og behandling tilpasses den enkelte, avhengig av sykdommens fase og alvorlighetsgrad. Målet med behandlingen er å hindre leverskade og leverkreft, redusere risiko for komplikasjoner og forebygge videre smitte. Behandlingen er ofte langvarig, men kan i noen tilfeller avsluttes etter vurdering av spesialist.
Smitte i arbeid og idrett
Personer med hepatitt B kan som hovedregel arbeide i alle yrker, også med mat. Unntaket er enkelte helsearbeidere som utfører invasive inngrep med risiko for stikkskader. Disse vurderes individuelt av spesialist.
Personer med kronisk hepatitt B kan delta i idrett, også kontaktidrett, så lenge vanlige forholdsregler mot blodsmitte følges. Ved blødning skal aktiviteten stoppes til skaden er behandlet. For barn anbefales det at trener informeres kun med foreldres samtykke. Noen idretter, særlig profesjonell boksing, har egne strenge regler.
Smitte i barnehager
I dag er nesten alle barn vaksinert mot hepatitt B, og risikoen for smitte i barnehage er derfor svært lav.
Barn under 3 år med hepatitt B kan likevel utgjøre noe høyere smitterisiko. I slike tilfeller bør ansatte og eventuelle uvaksinerte barn i samme avdeling tilbys vaksine. Informasjon skal gis på en måte som ivaretar barnets personvern.
For barn over 3 år er det som regel nok at ledelse og relevant personale er kjent med situasjonen, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes ved behov. Det er vanligvis ikke nødvendig å informere andre foreldre eller barn.
Hepatitt D
Hepatitt D er et virus som bare kan smitte personer som allerede har hepatitt B. Infeksjonen kan gjøre leversykdommen mer alvorlig. Alle som får påvist kronisk hepatitt B bør derfor testes for hepatitt D.
Smitte ved folk som initierer rusmidler
Personer som injiserer rusmidler har økt risiko for hepatitt B. Forebygging er derfor viktig og inkluderer tilgang til rene sprøyter og brukerutstyr, LAR-behandling, testing og vaksinasjon. I Norge skal kommunene tilby gratis og lett tilgjengelig sprøyteutstyr og hepatitt B-vaksine til denne gruppen. Det er også viktig å unngå deling av utstyr og å bruke kondom ved seksuell kontakt.
Smitte hos blodgivere
Alle blodgivere testes for hepatitt B ved hver tapping. Personer som har eller har hatt hepatitt B kan ikke gi blod. Noen som har vært i kontakt med smittede kan bli midlertidig utestengt.
Stikkskader og blodeksponering
Hepatitt B har høy smitterisiko ved stikkskader med smittet blod. Slike hendelser skal alltid følges opp raskt etter gjeldende retningslinjer.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Mange med akutt hepatitt B har ingen symptomer, og det kan derfor være vanskelig å skille mellom akutt og kronisk infeksjon ved én blodprøve. Tidligere prøver, alder og bakgrunn kan gi nyttig informasjon. Dersom det er usikkert om infeksjonen er kronisk, bør pasienten følges med nye blodprøver i inntil seks måneder. Hepatitt B regnes som kronisk når viruset påvises i mer enn seks måneder.
Tiltak og råd
Ved akutt hepatitt B skal man forsøke å finne smittekilden og kartlegge nærkontakter, særlig seksualpartnere og husstandsmedlemmer. Pasienten skal følge samme smittevernråd som ved kronisk hepatitt B inntil blodprøver viser at infeksjonen er over.
I denne perioden er det vanligvis nok med kondombruk og å unngå blodkontakt. Vaksinasjon av omgivelser anbefales som regel ikke, fordi den smitteførende perioden ofte er kort. Unntak kan vurderes i spesielle tilfeller, i samråd med Folkehelseinstituttet.
Ved kronisk hepatitt B bør seksualpartner og husstandsmedlemmer testes og eventuelt vaksineres. Den smittede kan ikke være blodgiver og må unngå at andre kommer i kontakt med eget blod. Kondom skal brukes ved sex med uvaksinerte partnere.
Graviditet bør planlegges i samråd med lege. Tiltak for å beskytte barnet ved fødsel er svært effektive.
Ved okkult hepatitt B eller anti-Hbc-alene positivitet. Smitterisikoen er svært lav. Det anbefales smittesporing i husstanden og til fast partner, men ikke utover dette. Fast partner bør tilbys vaksine. Kondom anbefales ved sex med tilfeldige partnere.
Risiko for smitte fra mor til barn er svært liten. Ved stikkskade anbefales hepatitt B-vaksine, men ikke immunglobulin.
Personer som injiserer rusmidler skal alltid informeres om å aldri dele sprøyter eller brukerutstyr. Personer med okkult hepatitt B kan ikke være blodgivere.
Melding- og varslingsplikt
Hepatitt B er meldingspliktig til MSIS som en gruppe A-sykdom. Dette gjelder både akutt og kronisk hepatitt B.
Akutt hepatitt B
Akutt hepatitt B meldes for å overvåke nysmitte de siste seks månedene, også når pasienten ikke har symptomer. Diagnosen baseres på en samlet vurdering av laboratorieprøver, eventuelle symptomer og smittehistorie. Meldingsgrunnlag er påvisning av minst én markør for aktiv HBV-infeksjon, som HBsAg, HBeAg, HBV-DNA eller anti-HBc IgM.
Kronisk hepatitt B
Kronisk hepatitt B defineres som påvisning av HBV-markører i mer enn seks måneder. Dersom et akutt tilfelle utvikler seg til kronisk infeksjon, skal det meldes på nytt til MSIS. Hos personer fra områder med høy forekomst er funn av HBsAg som regel uttrykk for kronisk infeksjon.
Varsling
Varsling til kommuneoverlege og Folkehelseinstituttet er aktuelt ved utbrudd, mistanke om smitte via medisinsk utstyr eller blod, eller ved påvist smitte hos blodgiver.
Forekomst av Hepatitt B i verden og i Norge
Hepatitt B er en av de viktigste årsakene til leversvikt og leverkreft på verdensbasis. Rundt 250 millioner mennesker lever med kronisk hepatitt B globalt. Sykdommen er vanligst i deler av Afrika, Asia og Midtøsten, og smitte skjer ofte fra mor til barn ved fødsel eller tidlig i barndommen. I Vest-Europa, inkludert Norge, er forekomsten lav.
Vaksinasjon mot hepatitt B er innført i nesten alle land og har redusert smitte betydelig.
Norge:
I Norge er hepatitt B sjelden i befolkningen generelt, og ny smitte forekommer sjelden. De fleste som har kronisk hepatitt B i Norge er smittet før de kom hit, særlig personer som har innvandret fra land med høy forekomst.
Bestill din vaksine her:
Referanser:
https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/hepatitt-b