Influensa er en smittsom virussykdom som hovedsakelig rammer luftveiene og opptrer i årlige epidemier, særlig i vinterhalvåret. Sykdommen kan variere fra mild til alvorlig, og noen grupper har økt risiko for komplikasjoner.
Årsak og smitte
Influensa skyldes influensavirus (RNA-virus), som finnes i flere typer og stadig endrer seg. Dette gjør at immuniteten fra tidligere infeksjoner eller vaksiner ikke alltid gir full beskyttelse mot nye varianter.
Smitte skjer hovedsakelig på tre måter:
- Dråpesmitte ved hoste og nysing
- Luftsmitte via små partikler i luften
- Kontaktsmitte via hender og overflater
Man kan smitte andre allerede før man selv merker symptomer, i tillegg til flere dager etter sykdomsstart.
Symptomer og sykdomsforløp
Influensa starter ofte brått og gir tydelige symptomer:
- Høy feber
- Hodepine
- Muskel- og leddsmerter
- Tørrhoste
- Sår hals og rennende nese
- Nedsatt allmenntilstand
Sykdommen varer som regel rundt en uke, men det kan ta lengre tid å komme seg helt tilbake. Hos enkelte kan influensa føre til komplikasjoner som lungebetennelse eller forverring av kroniske sykdommer.
Hvem er mest utsatt?
De fleste blir friske uten behandling, men noen grupper har økt risiko for alvorlig sykdom:
- Personer over 65 år
- Gravide
- Personer med kroniske sykdommer
- Personer med svekket immunforsvar
Hos disse kan influensa føre til alvorlige komplikasjoner og i noen tilfeller være livstruende.
Diagnose
Diagnosen stilles ofte basert på symptomer, spesielt i influensasesongen. Ved behov kan den bekreftes med tester fra nese eller hals, som påviser viruset ved hjelp av PCR (polymerasekjedereaksjon).
Behandling
De fleste trenger kun symptomlindrende behandling, som:
- Febernedsettende og smertestillende medisiner
- Hvile og væske
I enkelte tilfeller, særlig hos risikogrupper eller ved alvorlig sykdom, kan antivirale legemidler brukes. Disse virker best dersom de startes tidlig i sykdomsforløpet.
Forebygging
Den mest effektive måten å forebygge influensa på er vaksinasjon. Influensavaksinen oppdateres hvert år for å beskytte mot de virusvariantene som forventes å sirkulere.
Vaksine anbefales særlig til:
- Eldre
- Personer med underliggende sykdom
- Gravide
- Helsepersonell
I tillegg er generelle smitteverntiltak viktige:
- God håndhygiene
- Hostehygiene
- Holde avstand når man er syk
Når mange mennesker tar vaksinen, skaper vi en «beskyttelsesmur» rundt hele samfunnet. En slik beskyttelse kalles flokkimmunitet og gjør at sykdommen ikke klarer å spre seg. Dette utgjør en viktig del av vår kollektive beredskap mot sykdommen. Dette beskytter ikke bare de vaksinerte, men vi beskytter også personer som av ulike årsaker ikke kan ta vaksinen.
Epidemier og pandemier
Influensa forekommer hvert år som sesongepidemier. Årsaken er små genetiske endringer i viruset (antigendrift), som gjør at tidligere immunitet ikke er tilstrekkelig beskyttelse.
Mer sjeldent oppstår større genetiske endringer (antigenskifte), som kan føre til pandemier. Eksempler på dette er:
- Spanskesyken (1918–1919)
- Asiasyken (1957–1958)
- Hongkongsyken (1968–1969)
- Svineinfluensa (2009)
Slike pandemier kan ramme store deler av verdens befolkning fordi få har immunitet mot det nye viruset
Kilder:
https://www.fhi.no/ss/influensa/sesonginfluensa/rad-om-influensa/influensa