Behandling av bakteriell vaginose

Dame med bakteriell vaginose

Bakteriell vaginose, er en tilstand der den normale bakteriefloraen i skjeden forstyrres. Dette resulterer i en reduksjon av sunne melkesyrebakterier og en overvekst av andre typer bakterier.

Hva er bakteriell vaginose?

Bakteriell vaginose, er en tilstand der den normale bakteriefloraen i skjeden forstyrres. Dette resulterer i en reduksjon av sunne melkesyrebakterier og en overvekst av andre typer bakterier. Bakteriell vaginose er vanlig blant kvinner som er seksuelt aktive, men den betraktes ikke som en typisk seksuelt overførbar sykdom. Det er imidlertid flere faktorer som kan øke risikoen for å utvikle denne tilstanden.

Hva disponerer for bakteriell vaginose?

Tidligere graviditet, røyking, bruk av spiral som prevensjonsmiddel, mange seksualpartnere og samtidig infeksjon med klamydia eller gonoré er faktorer som kan øke sannsynligheten for å få vaginose. På den annen side har studier vist at bruk av p-piller, kondomer og tilstedeværelse av soppinfeksjon kan redusere risikoen for å utvikle tilstanden.

Det er viktig å merke seg at bakteriell vaginose ikke nødvendigvis er begrenset til kvinner som er seksuelt aktivite, da det også kan oppstå uten slik kontakt. Tilstanden er knyttet til en ubalanse i det vaginale mikrobiomet, og det er fortsatt mye som er ukjent om de nøyaktige årsakene og mekanismene bak bakteriell vaginose.

Symptomer og tegn

Halvparten av kvinnene med bakteriell vaginose opplever ingen symptomer (er asymptomatiske). Det vanligste symptomet er økt, tynn utflod med en karakteristisk fiskelignende lukt, som blir mer merkbar etter samleie og under menstruasjon. Det er viktig å merke seg at utflod i seg selv er normalt, men det er endringer i utfloden som bør vekke mistanke om bakteriell vaginose.

Tilstanden har en tendens til å forbedre seg spontant, uten behandling, men tilbakefall er vanlig. Det anbefales derfor å oppsøke legehjelp for å få satt diagnosen og behandling for å lindre symptomer og forebygge gjentatte episoder.

Undersøkelser

For å finne ut av om man har bakteriell vaginose vil legen ta utgangspunkt i dine symptomer der det beskrives en fiskaktig lukt og tynn, jevn utflod. I tillegg kan man gjøre en surhets-test (pH-test) i skjeden. Der pH over 4.5 kan indikere at man har bakteriell vaginose.

Behandling av bakteriell vaginose

Behandling av bakteriell vaginose anbefales for gravide kvinner som tidligere har født for tidlig, samt for kvinner som opplever betydelige plager på grunn av den bakterielle vaginosen.

Pasienter med symptomgivende bakteriell vaginose bør skal starte med lokalbehandling (dekvalin 10mg). Dette gis som vaginaltabletter og skal tas i 6 døgn. Ved manglende effekt av dekvalin-behandling kan antibiotika prøves.

Av antibiotika gis:

  • Metronidazol vaginalgel

eller

  • Metronidazol tabletter

Ved manglende bedring eller hyppige tilbakefall gis:

  • Klindamycin vagitorie

Behandling av bakteriell vaginose har som mål å gjenopprette balansen i den vaginale floraen og redusere symptomene på vaginose. Valget mellom systemisk eller lokal administrering av antibiotika kan avhenge av pasientens helsetilstand, det evetuelle graviditetstrimester og individuelle preferanser. Det er viktig å oppsøke helsepersonell for riktig diagnose og behandlingsplan, spesielt under graviditet, da det kan være spesielle hensyn som må tas.

Partnerbehandling er ikke nødvendig, da vaginose ikke betraktes som en seksuelt overførbar sykdom og det er ingen bevis for at det å behandle partneren vil forhindre tilbakefall av tilstanden. Fokus bør være på individuell behandling og oppfølging for å sikre best mulig resultat og symptomlindring.

Forebygging

Lokal behandling med humane laktobaciller (Lactobacillus gasseri og Lactobacillus rhamnosus) kan mulig begrense residiv. 

Komplikasjoner

Vaginose øker risikoen for infeksjoner i forbindelse med gynekologiske inngrep. Ved graviditet er det en økt fare for flere komplikasjoner, inkludert abort, for tidlig vannavgang, prematur fødsel, lav fødselsvekt, korioamnionitt (betennelse i fostervæsken) og endometritt etter fødselen. Andre mulige komplikasjoner inkluderer salpingitt (betennelse i egglederne), blødningsforstyrrelser og infertilitet. Disse er de samme komplikasjonene som kan oppstå ved klamydiainfeksjon og trichomoniasis.

Det er viktig å merke seg at disse komplikasjonene er assosiert med ubehandlet eller ubalansert vaginose. Derfor er det viktig å oppsøke medisinsk hjelp for å få riktig diagnose og behandling av vaginose. Ved å behandle og kontrollere vaginose kan man redusere risikoen for disse potensielle komplikasjonene, spesielt under graviditet og i forbindelse med gynekologiske inngrep.

Det er også viktig å merke seg at klamydia og trichomoniasis er to andre seksuelt overførbare infeksjoner som kan føre til lignende komplikasjoner. Derfor er det viktig å bli testet og behandlet for disse infeksjonene hvis de mistenkes, spesielt hvis man opplever symptomer som ligner på vaginose.


| Publisert

| Oppdatert