Hjernehinnebetennelse, også kalt meningitt, er en betennelse i hinnene som omgir hjernen og ryggmargen. Tilstanden skyldes som oftest en infeksjon med bakterier eller virus, men kan i sjeldne tilfeller også oppstå på grunn av sopp eller andre årsaker. Sykdommen kan utvikle seg raskt og er potensielt livstruende, særlig når den skyldes bakterier.
Hva skjer i kroppen?
Hjernen og ryggmargen er omgitt av tre beskyttende hinner, og mellom disse finnes cerebrospinalvæske som beskytter nervesystemet. Ved meningitt oppstår en betennelsesreaksjon i disse hinnene, som fører til økt trykk og irritasjon i nervesystemet. Dette gir de karakteristiske symptomene som hodepine, nakkestivhet og påvirket allmenntilstand.
Årsaker
Meningitt skyldes som regel mikroorganismer:
- Bakterier (mest alvorlig)
- Virus (vanligst og ofte mildere)
- Sopp (sjeldent, oftere hos immunsvekkede)
De viktigste bakteriene er:
- Meningokokker (smittsom meningitt)
- Pneumokokker
Vanlige virusårsaker er:
- Enterovirus
- Herpes simplex-virus
Smitte skjer ofte via dråpesmitte, for eksempel gjennom hoste, kyssing eller deling av flasker og bestikk.
Symptomer og tegn
Symptomene kan utvikle seg raskt, ofte i løpet av timer til få dager.
Vanlige symptomer:
- Feber
- Hodepine
- Nakkestivhet
- Kvalme og oppkast
- Lysømfintlighet
- Svimmelhet
Alvorlige tegn:
- Forvirring eller redusert bevissthet
- Kramper
- Vansker med å bøye nakken frem
Et viktig faresignal ved meningokokksykdom er:
- Petekkier (små hudblødninger) som ikke forsvinner ved trykk
Hos små barn kan symptomene være mer uspesifikke, som sløvhet, irritabilitet eller dårlig matinntak.
Ulike typer meningitt
Bakteriell meningitt
Dette er den mest alvorlige formen og krever akutt behandling. Den gir ofte kraftige symptomer og kan føre til komplikasjoner som sepsis (blodforgiftning). Tilstanden kan utvikle seg svært raskt og har høy dødelighet uten rask behandling.
Virusmeningitt
Denne formen er vanligvis mildere og går ofte over av seg selv. Behandlingen er som regel symptomlindrende, men noen virusinfeksjoner kan kreve antiviral behandling.
Andre former
- Tuberkuløs meningitt: sjelden i Norge, men krever langvarig behandling
- Soppmeningitt: forekommer hovedsakelig hos personer med svekket immunforsvar
Diagnose
Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og analyse av spinalvæske. Dette gjøres ved en undersøkelse som kalles spinalpunksjon, hvor en prøve tas fra væsken rundt ryggmargen.
Ved bakterielle infeksjoner sees ofte:
- Mange betennelsesceller
- Høyt proteininnhold
- Lavt sukkerinnhold
Ved virusinfeksjoner er forandringene vanligvis mildere.
Behandling
Meningitt er en akutt medisinsk tilstand som alltid krever rask vurdering på sykehus.
Behandlingen avhenger av årsaken:
- Bakteriell meningitt: behandles med antibiotika så tidlig som mulig
- Virusmeningitt: ofte kun symptomatisk behandling
- Soppmeningitt: behandles med soppdrepende legemidler
I tillegg får pasienter støttebehandling for smerter, kvalme og uro. Ved alvorlige tilfeller kan intensivbehandling være nødvendig.
Prognose og komplikasjoner
Utfallet varierer med årsaken:
- Virusmeningitt har som regel god prognose
- Bakteriell meningitt kan gi alvorlige komplikasjoner
Mulige følgetilstander:
- Hørselstap
- Nevrologiske skader
- Konsentrasjonsvansker
- Epilepsi
Ved meningokokksykdom er risikoen for å dø relativt høy, selv med behandling. Noen pasienter får varige funksjonshemminger. Nettopp derfor er vaksinasjon veldig viktig.
Smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokksykdom)
Meningokokker finnes ofte i halsen hos friske personer uten å gi sykdom. Hos noen kan bakterien trenge inn i blodet og gi alvorlig infeksjon med meningitt og/eller sepsis.
Risikogrupper:
- Små barn
- Ungdom (særlig 16–19 år)
- Eldre
- Personer med svekket immunforsvar
Nærkontakter til syke personer får ofte forebyggende antibiotika.
Forebygging
Den viktigste måten å forebygge alvorlig meningitt på er vaksinasjon. Det finnes vaksiner mot flere av de vanligste bakteriene, blant annet meningokokker, pneumokokker og Hib (Haemophilus influenzae type b).
Når mange mennesker tar vaksinen, skaper vi en «beskyttelsesmur» rundt hele samfunnet. En slik beskyttelse kalles flokkimmunitet og gjør at sykdommen ikke klarer å spre seg. Dette utgjør en viktig del av vår kollektive beredskap mot sykdommen. Dette beskytter ikke bare de vaksinerte, men vi beskytter også personer som av ulike årsaker ikke kan ta vaksinen.
Når bør du søke hjelp?
Ved mistanke om meningitt er det avgjørende å handle raskt.
Søk akutt hjelp hvis du eller noen andre får:
- Høy feber og sterk hodepine
- Nakkestivhet
- Påvirket bevissthet
- Utslett som ikke blekner ved trykk
Tidlig behandling kan være livsreddende.
Kilder:
https://sml.snl.no/hjernehinnebetennelse
https://www.helsenorge.no/sykdom/infeksjon-og-betennelse/hjernehinnebetennelse-og-blodforgiftning