HPV (humant papillomavirus) er et svært vanlig virus som smitter ved seksuell kontakt. De fleste blir smittet en eller flere ganger i løpet av livet uten å merke det, og hos de aller fleste går infeksjonen over av seg selv. Noen typer HPV kan gi kjønnsvorter, mens andre kan føre til celleforandringer som over tid kan utvikle seg til kreft.
Hva er HPV?
HPV står for humant papillomavirus. Det finnes over 100 ulike typer HPV, og rundt 40 av disse kan smitte ved seksuell kontakt og infisere hud og slimhinner i underlivet, endetarmen, munnen og svelget.
HPV er en av de vanligste seksuelt overførbare infeksjonene. Over 80 prosent av seksuelt aktive blir smittet i løpet av livet. Viruset kan overføres ved samleie, analsex, oralsex og annen intim hudkontakt i underlivet.
De fleste HPV-infeksjoner gir ingen symptomer og går over av seg selv i løpet av ett til to år. Det er derfor vanlig å ha vært smittet uten å vite det.
Ulike typer HPV
HPV deles ofte inn i to hovedgrupper: lavrisiko-HPV og høyrisiko-HPV.
Lavrisiko-HPV
Lavrisikotyper gir vanligvis ikke kreft, men kan føre til kjønnsvorter. De vanligste typene som gir kjønnsvorter er HPV 6 og 11.
Kjønnsvorter er ufarlige, men kan være plagsomme og kosmetisk sjenerende. De kan behandles, men viruset i seg selv behandles ikke direkte.
Høyrisiko-HPV
Høyrisikotyper kan gi celleforandringer som i noen tilfeller utvikler seg til kreft dersom infeksjonen blir værende over lang tid. De viktigste høyrisikotypene er HPV 16 og 18, men flere andre typer kan også være kreftfremkallende.
HPV er årsaken til nesten all livmorhalskreft, og viruset kan også bidra til kreft i:
- endetarm
- penis
- skjede
- ytre kvinnelige kjønnsorganer
- munn og svelg
Det er viktig å understreke at de fleste som smittes med høyrisiko-HPV aldri utvikler kreft.
Hvordan smitter HPV?
HPV smitter ved kontakt mellom hud og slimhinner. Det betyr at smitte kan skje selv uten samleie. Kondom reduserer smitterisikoen, men gir ikke full beskyttelse fordi viruset også kan finnes på hudområder som ikke dekkes av kondom.
Det er ofte umulig å vite når eller fra hvem man ble smittet ettersom HPV kan ligge i kroppen lenge uten å gi symptomer, og en positiv test betyr derfor ikke nødvendigvis nylig smitte.
Både kvinner og menn kan smittes og føre viruset videre.
HPV og kreft
Hos mer enn 90 prosent går HPV-infeksjonen over av seg selv. Hos omtrent 1 av 10 blir infeksjonen værende. Da øker risikoen for at det utvikles celleforandringer.
Celleforandringer er ikke det samme som kreft, men noen av dem kan utvikle seg videre over mange år dersom de ikke oppdages og behandles. Utviklingen fra vedvarende HPV-infeksjon til livmorhalskreft skjer vanligvis langsomt, ofte over 15–20 år.
HPV kan knyttes til rundt 600 krefttilfeller årlig i Norge. Omtrent halvparten gjelder livmorhalskreft, mens resten rammer både kvinner og menn.
Symptomer
De fleste HPV-infeksjoner gir ingen symptomer.
Når HPV gir symptomer, er det som oftest i form av:
- kjønnsvorter
- celleforandringer som oppdages ved livmorhalsprøve
- sjeldnere symptomer fra kreftsykdom i senere fase
Det finnes ingen rutinemessig HPV-test for menn. Hos kvinner, og andre personer med livmorhals, oppdages høyrisiko-HPV vanligvis gjennom livmorhalsprøve i Livmorhalsprogrammet.
Hva betyr en positiv HPV-test?
En positiv HPV-test betyr at det er påvist HPV i prøven. Det betyr ikke at du har kreft, eller at du kommer til å få det.
Dersom testen er positiv, undersøkes ofte prøven videre for celleforandringer. Videre oppfølging avhenger av hva prøven viser. Noen trenger bare en ny kontroll etter en tid, mens andre kan bli henvist til videre undersøkelser.
Det viktigste er å møte til de kontrollene du får anbefalt.
En negativ HPV-test betyr at det ikke er påvist virus i prøven. Da er risikoen lav, og man kan vanligvis vente til neste anbefalte screeningintervall.
HPV-vaksine
HPV-vaksine er den viktigste måten å beskytte seg mot HPV-relatert kreft og kjønnsvorter. I Norge får jenter og gutter tilbud om HPV-vaksine i 7. klasse som en del av barnevaksinasjonsprogrammet.
Vaksinen har best effekt før seksuell debut, men kan også være nyttig senere i livet.
Det finnes to vaksiner som er omtalt i norsk sammenheng:
- Cervarix, som beskytter mot HPV 16 og 18
- Gardasil 9, som beskytter mot HPV 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58
Gardasil 9 beskytter dermed både mot de vanligste HPV-typene som gir kreft og mot typene som forårsaker kjønnsvorter.
Voksne kan også ta vaksinen, men må vanligvis betale den selv. Den kan være særlig aktuell for personer med ny partner, personer med immunsvikt, menn som har sex med menn, og kvinner som har vært behandlet for celleforandringer.
Vaksinen behandler ikke en HPV-infeksjon man allerede har, men kan beskytte mot nye infeksjoner.
Kan HPV behandles?
Det finnes ingen behandling som fjerner selve HPV-viruset. Behandlingen retter seg mot følgene av infeksjonen.
Dette kan være:
- behandling av kjønnsvorter
- oppfølging av lavgradige celleforandringer
- behandling av høygradige celleforandringer, ofte med konisering
Tidlig oppdagelse er viktig, særlig fordi høyrisiko-HPV vanligvis ikke gir symptomer før celleforandringer allerede har oppstått.
Oppsummering
- HPV er en svært vanlig seksuelt overførbar infeksjon
- Lavrisiko-HPV kan gi kjønnsvorte
- Høyrisiko-HPV kan gi celleforandringer og økt kreftrisiko
- De fleste infeksjoner går over av seg selv
- HPV-vaksine beskytter mot flere kreftfremkallende typer og mot kjønnsvorter
- Livmorhalsprøve er viktig for å oppdage HPV og celleforandringer tidlig
Kilder:
https://kreftforeningen.no/forebygging/hpv-og-kreft/
https://www.fhi.no/kreft/kreftscreening/livmorhalsprogrammet/oss/hva-er-hpv