Kjønnsvorter (kondylomer) er en seksuelt overførbar infeksjon forårsaket av humant papillomavirus (HPV). Tilstanden er ufarlig, men kan oppleves plagsom og skape bekymring. Det finnes behandling som fjerner synlige vorter, og hos mange forsvinner de av seg selv over tid.
I denne artikkelen får du en oversikt over hva kjønnsvorter er, hvordan de smitter, hvilke symptomer som er vanlige, hvordan de behandles – og hva du kan gjøre for å forebygge.
Hva er kjønnsvorter?
Kjønnsvorter skyldes enkelte lav-risikotyper av HPV. Det finnes over 200 ulike HPV-typer, og rundt 40 av disse kan overføres ved seksuell kontakt og infisere hud og slimhinner i underlivet.
Alle typer vorter skyldes HPV-infeksjon. Typene som gir kjønnsvorter er ikke forbundet med kreft.
Viruset smitter ved direkte hud-mot-hud-kontakt. Det betyr at man kan bli smittet uten samleie. HPV kan også overføres selv om den som smitter ikke har synlige symptomer.
Symptomer ved kjønnsvorter
De fleste som smittes med HPV får ingen symptomer og merker aldri at de har vært smittet. Når kjønnsvorter oppstår, viser de seg som små utvekster i huden eller slimhinnen i underlivet.
Vortene kan:
- Være hudfargede, rosa eller brunlige
- Være små og flate eller større og blomkållignende
- Forekomme enkeltvis eller i grupper
- Øke i størrelse over tid før de gradvis blir mindre
De kan sitte:
- På penis eller rundt penishodet
- På kjønnslepper
- I og rundt skjedeåpningen
- Rundt endetarmsåpningen
- Sjeldnere inne i skjeden eller endetarmen
Kjønnsvorter er ofte smertefrie, men noen opplever kløe, svie, lett blødning eller ubehag ved samleie.
Vortene kan oppstå uker, måneder eller år etter smitte. Nyoppståtte vorter betyr derfor ikke nødvendigvis nylig smitte. Det er også viktig å være klar over at ikke alle små utvekster i underlivet er kjønnsvorter – mange har normale hudforandringer som kan ligne.
Årsak og smitte
Kjønnsvorter skyldes infeksjon med HPV. Viruset finnes i hud og slimhinner og smitter ved direkte kontakt.
Kondom reduserer risikoen for smitte, men gir ikke full beskyttelse fordi viruset kan finnes på hudområder som ikke dekkes av kondom.
Personer med nedsatt immunforsvar har økt risiko for å utvikle synlige vorter. Dette gjelder blant annet:
- Gravide
- Personer med diabetes
- Personer som bruker kortison over tid
- Personer med HIV
Utredning og diagnose
Kjønnsvorter er en klinisk diagnose. Det betyr at lege vurderer hudforandringene visuelt. Det tas vanligvis ikke prøver.
Ved usikkerhet kan lege henvise til hudlege eller gynekolog for videre vurdering.
Behandling av kjønnsvorter
Kjønnsvorter forsvinner ofte av seg selv, vanligvis innen ett år. Dersom du ikke har synlige forandringer, er det ikke noe å behandle.
Det er heller ikke medisinsk nødvendig å behandle synlige vorter, men mange ønsker behandling fordi vortene oppleves sjenerende eller kosmetisk plagsomme.
Målet med behandlingen er å fjerne de synlige forandringene. Behandlingen fjerner ikke nødvendigvis viruset helt.
Mekanisk fjerning
- Frysing med flytende nitrogen hos lege
- Laserbehandling
- Elektrokauter (brenning)
- Flytende liniment som påføres hjemme
Lokal immunstimulerende behandling
- Krem som påføres hjemme
- Stimulerer kroppens immunforsvar lokalt
- Effekt sees etter noen uker
Begge behandlingsformene har tilsvarende effekt. Valg av behandling avhenger av hvor vortene sitter, graviditet, tilgang til behandling og ønske om egenbehandling.
Det er ikke uvanlig at det tar flere måneder å bli kvitt vortene.
Selv etter vellykket behandling kan vortene komme tilbake. Opptil en tredjedel opplever tilbakefall, enten på samme sted eller nye steder. Risikoen for tilbakefall avtar jo lengre man er uten synlige vorter.
Graviditet
Det er ikke uvanlig å få kjønnsvorter under graviditet fordi immunforsvaret er noe dempet. Vortene pleier ofte å bli mindre eller forsvinne etter fødsel.
Kjønnsvorter utgjør som regel ingen risiko for barnet. Behandling under graviditet er vanligvis ikke nødvendig med mindre vortene gir betydelig ubehag.
Celleprøve og kreft
Synlige kjønnsvorter er godartede og ikke knyttet til kreft.
Kvinner fra 25 år anbefales å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Dette er fordi man kan være smittet med andre HPV-typer som kan gi celleforandringer.
Forebygging
Tiltak som reduserer risiko for smitte:
- Bruk kondom ved nye partnere
- Unngå barbering eller voksing i områder med vorter
- Følg anbefalt screeningprogram for livmorhalsprøve
- Ta HPV-vaksine
HPV-vaksine
Folkehelseinstituttet anbefaler HPV-vaksine som en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge.
Jenter og gutter får tilbud om vaksine i 7. klasse. Vaksinen beskytter mot HPV-typer som kan gi livmorhalskreft og flere andre kreftformer, samt mot HPV-typer som forårsaker kjønnsvorter.
Vaksinen er forebyggende og virker best før seksuell debut, men kan også ha effekt senere.
Oppsummering
✔ Kjønnsvorter er en vanlig og ufarlig HPV-infeksjon
✔ De fleste som smittes får ingen symptomer
✔ Synlige vorter kan behandles, men forsvinner ofte av seg selv
✔ Tilbakefall kan forekomme, spesielt det første året
✔ HPV-vaksine reduserer risikoen for både kjønnsvorter og HPV-relatert kreft
For de fleste er kjønnsvorter en forbigående og en håndterbar tilstand. Dersom du er usikker på om en hudforandring er en kjønnsvorte, eller opplever stort ubehag kan du kontakte lege for vurdering.
Referanser:
https://www.helsenorge.no/sykdom/kjonnssykdommer/kjonnsvorter