Hva er Tuberkulose?
Tuberkulose er en infeksjonssykdom som skyldes bakterier i gruppen Mycobacterium tuberculosis. Sykdommen rammer oftest lungene, men kan også påvirke andre organer som lymfeknuter, skjelett, nyrer, hjerne og tarmer.
Lungetuberkulose er den vanligste formen og den eneste typen som vanligvis smitter andre mennesker. Smitten skjer gjennom luften når en person med ubehandlet lungetuberkulose hoster, nyser eller snakker. Små dråper med bakterier kan da pustes inn av andre.
Hvordan utvikler sykdommen seg?
De fleste som blir smittet utvikler aldri aktiv sykdom. Hos omtrent 1 av 10 vil bakteriene føre til tuberkulose i løpet av livet. Risikoen er høyere hos personer med svekket immunforsvar, små barn og eldre.
Tuberkulose kan være latent eller aktiv:
- Latent tuberkulose betyr at bakterien finnes i kroppen uten å gi symptomer. Personen er ikke smittsom.
- Aktiv tuberkulose betyr at bakteriene formerer seg og gir sykdom og symptomer.
Noen former for tuberkulose kan bli alvorlige, særlig hos små barn. Tuberkulose kan blant annet føre til hjernehinnebetennelse eller såkalt «disseminert» tuberkulose, hvor infeksjonen sprer seg til flere organer.
Symptomer på tuberkulose
Symptomene kommer ofte gradvis og kan utvikle seg over uker eller måneder.
Vanlige symptomer er:
- Langvarig hoste
- Feber
- Nattesvette
- Vekttap
- Slapphet og tretthet
- Brystsmerter
- Tung pust
Ved tuberkulose utenfor lungene vil symptomene variere avhengig av hvilket organ som er rammet.
Hva er BCG-vaksine?
BCG-vaksinen er et annet navn for tuberkulosevaksinen. Navnet BCG står for Bacillus Calmette Guérin, oppkalt etter forskerne Albert Calmette og Camille Guérin som utviklet bakteriestammen som brukes i vaksinen rundt 1910.
Vaksinen består av levende, svekkede bakterier og gis som en liten injeksjon helt overfladisk i huden på overarmen.
I Norge inngår BCG-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet kun for barn som har foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose. Vaksinen brukes også hos enkelte voksne med økt risiko for smitte, blant annet ved lengre opphold i land med høy forekomst av tuberkulose eller ved enkelte yrker i helsetjenesten.
Hvem anbefales vaksinen?
BCG-vaksine anbefales blant annet til:
- Barn og ungdom med foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose
- Personer som skal oppholde seg over lengre tid i områder med høy forekomst av tuberkulose og ha tett kontakt med lokalbefolkningen
- Enkelte ansatte i helsevesen, laboratorier, fengsel eller mottak med økt risiko for eksponering
- Noen yngre voksne med særlig risiko for smitte
Vaksinen anbefales vanligvis ikke til personer over 35 år fordi effekten er mer usikker i denne aldersgruppen.
Hvordan gis vaksinen og hva er bivirkningene?
BCG-vaksinen settes intrakutant, altså helt øverst i huden, vanligvis på overarmen. Hos spedbarn gis vaksinen normalt ved 6 ukers alder dersom barnet tilhører en risikogruppe.
Etter vaksinasjon dannes det ofte en liten hvit papel på huden. I løpet av de neste ukene utvikler mange en lokal hudreaksjon som kan bli rød, væskende og senere danne et lite arr. Dette er en normal reaksjon og et tegn på at immunforsvaret reagerer på vaksinen.
Hos omtrent 90 prosent utvikles et synlig arr etter vaksinen. Manglende arr betyr likevel ikke nødvendigvis at vaksinen ikke har virket.
Andre vanlige bivirkninger er:
- Lett feber
- Hovne lymfeknuter
Effekt av BCG-vaksinen
Beskyttelsen utvikles vanligvis innen 6–12 uker etter vaksinasjon.
Studier fra Norge har vist at vaksinen gir omtrent 80 prosent beskyttelse mot tuberkulose de første 10 årene når den gis i ungdomsalder. Beskyttelsen ser særlig ut til å være effektiv mot de alvorligste formene for tuberkulose hos barn.
BCG-vaksinen beskytter best mot den første infeksjonen med tuberkulosebakterien, men beskytter dårligere mot senere reaktivering av latent sykdom.
Det er ikke dokumentert at gjentatte doser gir bedre beskyttelse hos personer som allerede er vaksinert korrekt.
Hvem skal ikke ta vaksinen?
Fordi BCG-vaksinen er en levende vaksine, skal den ikke gis til personer med alvorlig svekket immunforsvar.
Vaksinen skal blant annet ikke gis ved:
- Hiv-infeksjon
- Medfødt alvorlig immunsvikt
- Behandling med immundempende medisiner eller cellegift
- Feber eller akutt sykdom
- Større hudsykdommer på injeksjonsstedet
- Alvorlig allergi mot innholdsstoffer i vaksinen
BCG-vaksine bør vanligvis heller ikke gis til gravide dersom vaksinasjonen kan utsettes.
Tuberkulinprøve og testing
Ved testing for tuberkulose brukes ofte IGRA-test eller tuberkulinprøve (Mantoux). En tuberkulinprøve kan bli positiv både etter tuberkulose og etter BCG-vaksinasjon. IGRA-test påvirkes derimot ikke av tidligere BCG-vaksine.
Det er vanligvis ikke nødvendig med testing før BCG-vaksinasjon dersom personen ikke har kjent risiko for tidligere smitte.
Vaksinasjon beskytter også samfunnet
Når mange mennesker vaksineres mot smittsomme sykdommer, bidrar det til flokkimmunitet. Dette gjør det vanskeligere for sykdommer å spre seg og beskytter også personer som ikke kan vaksineres av medisinske årsaker. Selv om tuberkulose er sjelden i Norge, er vaksinasjon fortsatt et viktig tiltak for personer med økt risiko for smitte og alvorlig sykdom.
Kilder:
https://sml.snl.no/BCG-vaksine
https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/tuberkulosevaksinasjon