Pneumokokk pneumoni

Pneumokokkinfeksjon er en infeksjon forårsaket av bakterien Streptococcus pneumoniae. Bakterien kan gi vanlige luftveisinfeksjoner som bihulebetennelse, mellomørebetennelse og lungebetennelse, men kan også føre til mer alvorlig sykdom som blodforgiftning og hjernehinnebetennelse.

Pneumokokker finnes naturlig i nese og svelg hos mange mennesker, særlig hos barn. De fleste som bærer bakterien blir ikke syke, men hos noen kan den forårsake infeksjon – spesielt hos eldre, små barn og personer med underliggende sykdommer. Det finnes heldigvis effektive vaksiner som kan forebygge alvorlig sykdom.


Hva er pneumokokk pneumoni?

Pneumokokk pneumoni er en infeksjon som skyldes bakterien Streptococcus pneumoniae. Dette er en bakterie som finnes i over 100 ulike serotyper. Noen serotyper gir oftere sykdom enn andre.

Bakterien er en del av den normale floraen i nese og svelg, særlig hos barn. Hos de fleste gir dette ingen symptomer. Sykdom oppstår når bakterien sprer seg og gir infeksjon i luftveiene eller andre deler av kroppen.

Pneumokokker er en viktig årsak til:

De fleste lungebetennelser (pneumonier) skyldes pneumokokker.

De mest alvorlige infeksjonene oppstår når bakterien påvises i normalt sterile områder av kroppen, som blod eller spinalvæske. Dette kalles invasiv pneumokokksykdom.


Hvem er mest utsatt?

Pneumokokkinfeksjon kan ramme i alle aldre, men enkelte grupper har høyere risiko for alvorlig sykdom.

Særlig utsatte grupper er:

  • Små barn
  • Eldre personer
  • Personer med kronisk sykdom
  • Personer med nedsatt immunforsvar
  • Personer uten milt eller med dårlig miltfunksjon (hos disse personene kan infeksjonen utvikle seg svært raskt og få et alvorlig forløp ettersom milten produserer faktorer som er viktig i forsvaret mot pneumokokkinfeksjoner)
  • Enkelte yrkesgrupper, som sveisere og laboratoriepersonell kan ha økt risiko.

Hvordan smitter pneumokokker?

Pneumokokker smitter ved nærdråpesmitte. Det betyr at bakterien kan overføres ved nær kontakt, særlig når en person hoster eller nyser. Både personer som er syke og personer som bare bærer bakterien i nese og svelg kan smitte andre.

Indirekte smitte via gjenstander, som leker, kan også forekomme. Det er likevel viktig å være klar over at selv om smitte skjer relativt ofte, er det bare en liten andel som faktisk utvikler sykdom etter å ha blitt smittet.


Inkubasjonstid

Inkubasjonstiden varierer, men kan være så kort som 1–3 dager.

I noen tilfeller kan pneumokokker som allerede finnes i kroppens normalflora gi sykdom senere, for eksempel i forbindelse med en virusinfeksjon som skader slimhinnene og gjør det lettere for bakterien å gi infeksjon ved å vandre til andre steder på kroppen der den ikke hører hjemme.


Symptomer

Pneumokokkinfeksjon kan gi ulike symptomer avhengig av hvor i kroppen infeksjonen sitter.

Ved lungebetennelse kan typiske symptomer være:

  • Rask feberstigning
  • Hoste
  • Tungpust
  • Rask pust
  • Brystsmerter ved inspirasjon (inn-pust)
  • Purulent ekspektorat (tykt, gul-grønt slim)

Hos eldre kan symptomene være mer uspesifikke og mindre tydelige.

Ved alvorlig sykdom kan man også se:

  • Nedsatt allmenntilstand
  • Forvirring
  • Krampeanfall
  • Bevissthetspåvirkning eller koma

Dersom bakterien forårsaker hjernehinnebetennelse, kan sykdomsbildet være alvorlig, men ofte utvikler det seg mindre akutt enn ved meningokokksykdom.


Diagnose

Diagnosen stilles ved å påvise bakterien i prøver fra kroppen. Det kan være aktuelt med:

  • Dyrkning av blod
  • Dyrkning av spinalvæske
  • Mikroskopi av spinalvæske
  • Antigenpåvisning
  • Påvisning av pneumokokk-DNA

Ved mistanke om alvorlig eller systemisk sykdom vil pasienten ofte bli vurdert på sykehus.


Behandling

Ved luftveisinfeksjoner i Norge er penicillin førstevalg, også ved pneumoni.

Ved mistenkt systemisk sykdom skal pasienten legges inn på sykehus. Alvorlige infeksjoner som blodforgiftning og hjernehinnebetennelse krever rask behandling og tett oppfølging.

Selv om penicillinresistente pneumokokker finnes, er dette fortsatt et relativt lite problem i Norden sammenlignet med mange andre europeiske land.


Vaksine og forebygging

Det finnes effektive vaksiner mot pneumokokksykdom. I Norge finnes to hovedtyper:

  • Pneumokokk-polysakkaridvaksine (PPV23)
  • Pneumokokk-konjugatvaksine (PKV)

Konjugatvaksiner finnes i flere varianter, blant annet 13-valent, 15-valent, 20-valent og 21-valent vaksine.

I det norske barnevaksinasjonsprogrammet gis pneumokokkvaksine ved 3, 5 og 12 måneders alder.

Pneumokokkvaksine anbefales også til:

  • Alle personer som er 65 år eller eldre
  • Personer med visse underliggende sykdommer eller tilstander

Vaksinasjon har redusert sykdom forårsaket av serotyper som inngår i vaksinene, ikke bare hos de vaksinerte barna, men også i andre aldersgrupper. Dette skyldes flokkbeskyttelse.


Når bør du kontakte lege?

Du bør kontakte lege dersom du får symptomer som kan tyde på pneumokokkinfeksjon, særlig dersom du tilhører en risikogruppe.

Søk lege raskt ved:

  • Høy feber og tungpust
  • Brystsmerter og hoste
  • Forvirring eller kraftig redusert allmenntilstand
  • Mistanke om hjernehinnebetennelse
  • Tegn til alvorlig infeksjon hos personer uten milt eller med nedsatt immunforsvar

Hos personer med manglende miltfunksjon kan sykdommen utvikle seg svært raskt, og terskelen for å kontakte lege bør derfor være lav.


Oppsummering

  • Pneumokokkinfeksjon skyldes bakterien Streptococcus pneumoniae
  • Pneumokokker kan gi både vanlige luftveisinfeksjoner og alvorlig invasiv sykdom
  • Små barn, eldre og personer med underliggende sykdom har høyest risiko
  • Penicillin er førstevalg ved behandling i Norge
  • Det finnes effektive vaksiner som beskytter mot alvorlig sykdom
  • Vaksine anbefales både i barnevaksinasjonsprogrammet og til eldre og risikogrupper

Kilder:

https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/pneumokokkinfeksjon

https://sml.snl.no/pneumokokkinfeksjon