Skogsflåttencefalitt

Skogflåttencefalitt, ofte forkortet TBE, er en virusinfeksjon som smitter gjennom flåttbitt og kan i noen tilfeller gi betennelse i hjernehinner og hjerne. Sykdommen er langt sjeldnere enn borreliose (en annen flåttbåren sykdom) i Norge, men den kan være mer alvorlig fordi det ikke finnes en spesifikk behandling når infeksjonen først har utviklet seg.

I denne artikkelen får du en oversikt over hva TBE er, hvordan sykdommen arter seg, hvor i Norge smitte er påvist, hvem som bør vurdere vaksine, og når du bør kontakte lege etter flåttbitt eller sykdomssymptomer.

Hva er TBE?

TBE står for tick-borne encephalitis og skyldes TBE-virus, et flavivirus som kan smitte mennesker via flått. Viruset kan gi infeksjon i sentralnervesystemet, særlig i form av hjernehinnebetennelse eller hjernebetennelse.

Skogsflåttencefalitt må ikke forveksles med borreliose: borreliose skyldes bakterier og kan behandles med antibiotika, mens TBE skyldes virus og har ingen spesifikk antiviral behandling.

I Norge er det den vestlige eller sentraleuropeiske varianten av viruset som er aktuell. Flåtten som sprer viruset her til lands er vanlig skogflått, Ixodes ricinus. I risikoområder er bare en liten andel av flåtten smittet, men smitte kan likevel forekomme når man blir bitt i områder der viruset sirkulerer i naturen.

Hvor finnes TBE i Norge?

TBE forekommer mange steder i Europa, og i Norge er viruset etablert i flere kystområder i Sør-Norge. FHI opplyser at det er påvist TBE-virus i flått i en rekke fylker, men at smitte hos mennesker i Norge særlig er dokumentert i Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus og Østfold. Totalt ble 592 tilfeller meldt i perioden 1994–2024, hvorav 482 var smittet i Norge. Antallet meldte tilfeller har økt de siste årene, med 112 meldte tilfeller i 2023, og 77 i 2024.

Flåtten er vanligvis aktiv fra april til november. Risikoen er størst når man ferdes i områder med gress, lyng, kratt og løvskog.

Hvordan smitter TBE?

TBE smitter gjennom spytt fra flått når den suger blod. I motsetning til borreliose, der smittefaren øker jo lenger flåtten sitter fast, kan TBE-virus overføres tidlig i bitt-forløpet. Det betyr at rask fjerning av flåtten fortsatt er lurt, men det gir ikke samme sikre beskyttelse mot TBE, som mot borreliose. Sykdommen smitter ikke fra person til person. Smitte kan også i sjeldne tilfeller skje via upasteurisert geitemelk.

Symptomer og forløp

TBE har ofte et to-fase-forløp. Inkubasjonstiden er vanligvis 2 til 28 dager etter flåttbitt. I første fase får mange en influensalignende sykdom med feber, hodepine og muskelsmerter som varer opptil en uke. Deretter blir mange bedre igjen i noen dager.

Hos omtrent 30 prosent av dem som blir syke, kommer det så en ny fase med høyere og mer langvarig feber, kraftigere hodepine, nakkestivhet, kvalme eller oppkast, søvnforstyrrelser, forvirring og i noen tilfeller lammelser eller andre nevrologiske symptomer. Det er denne fasen som skyldes påvirkning av sentralnervesystemet. Små barn får ofte et mildere forløp enn voksne, mens voksne oftere kan bli alvorlig syke og bruke lang tid på å komme seg.

Mange har en lang rekonvalesens etter gjennomgått sykdom. Senplager som hodepine, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, balansevansker og andre nevropsykiatriske symptomer er vanlige. Omtrent 10 prosent av de som får encefalitt får varige skader. Dødeligheten ved den vesteuropeiske typen er under 1 prosent, men sykdommen kan likevel gi betydelig sykdomsbelastning.

Diagnose og behandling

Diagnosen stilles vanligvis ved å påvise TBE-spesifikke antistoffer i blod eller spinalvæske. Tidlig i sykdomsforløpet kan virusets nukleinsyre også påvises i serum. Ved mistanke om skogsflåttencefalitt hos en person med feber, hodepine og nevrologiske symptomer etter flåtteksponering, vil sykehusvurdering være aktuelt.

Det finnes ingen spesifikk behandling mot selve TBE-infeksjonen. Behandlingen er støttende og retter seg mot symptomer og eventuelle komplikasjoner. Det er nettopp derfor forebygging og vaksinasjon er så viktig i utsatte områder.

TBE-vaksine

Det finnes vaksine mot TBE. Helsenorge opplyser at vaksinen brukes for å forebygge hjernebetennelse fra skogflått, og FHI beskriver at den anbefales til personer som ofte blir utsatt for flåttbitt i områder med kjent TBE-smitte.

For immunfriske personer mellom 1 og 60 år består grunnvaksinasjon av to doser med 1–3 måneders mellomrom, og ved fortsatt behov for beskyttelse gis en tredje dose 5–12 måneder etter dose to. For personer over 60 år og enkelte med immunsvikt brukes et tettere regime.

Vaksinen har ikke dokumentert effekt som behandling etter et flåttbitt. Den skal altså brukes forebyggende, ikke som “nødvaksine” etter eksponering.

Når bør du kontakte lege?

Du bør kontakte lege dersom du får feber, kraftig hodepine, nakkestivhet, oppkast, forvirring eller andre nevrologiske symptomer i dagene eller ukene etter flåttbitt, særlig hvis bittet skjedde i et område med kjent TBE-forekomst. Du bør også snakke med lege om TBE-vaksine dersom du ofte oppholder deg i risikoområder eller gjentatte ganger blir bitt av flått i Sør-Norge.

Kilder:

https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/skogflattencefalitt-tbe-virusinfeksjoner