Dykkemedisin er et spesialisert medisinsk fagfelt som handler om hvordan trykk, gasser og undervannsmiljø påvirker kroppen. Leger som arbeider med dykkemedisin vurderer både helsekrav for dykkere og behandling av skader eller sykdommer som kan oppstå i forbindelse med dykking.
Hva gjør en dykkerlege?
En lege innen dykkemedisin vurderer om personer er medisinsk skikket til å dykke, både som fritidsdykkere og yrkesdykkere. Enkelte sykdommer eller medisiner kan øke risikoen betydelig under vann, og helseundersøkelsene er derfor viktige for sikkerheten.
Vanlige problemstillinger som vurderes er:
- Astma og lungesykdom
- Hjerte- og karsykdommer
- Epilepsi og nevrologiske sykdommer
- Øre- og bihuleproblemer
- Psykisk helse og angstproblematikk
- Medisinbruk
- Tidligere dykkerskader
- Graviditet og dykking
For yrkesdykkere finnes det egne lovpålagte helsekrav og sertifiseringer som må godkjennes av lege med kompetanse innen dykkemedisin.
Dykkerskader og akutt behandling
Dykking utsetter kroppen for store trykkforandringer. Dersom oppstigning skjer for raskt, eller kroppen reagerer unormalt på trykk og gasser, kan det oppstå alvorlige skader.
De vanligste tilstandene en dykkerlege behandler er:
- Trykkfallssyke (dekompresjonssykdom)
- Arteriell gassemboli
- Lungebarotraume
- Øre- og bihuleskader
- Nitrogennarkose
- Oksygenforgiftning
- Hypoksi og drukningsrelaterte skader
Symptomer kan variere fra leddsmerter og utslett til lammelser, pustevansker eller bevissthetspåvirkning. Rask vurdering er viktig fordi tidlig behandling kan redusere risikoen for varige skader betydelig.
Ved mistanke om alvorlig dykkerskade skal man kontakte akuttmedisinsk hjelp umiddelbart slik at vakthavende dykkerlege kan kobles inn.
Hyperbar medisin og trykkammerbehandling
Mange leger innen dykkemedisin arbeider også med hyperbar oksygenbehandling. Dette innebærer behandling med 100 prosent oksygen i et trykkammer hvor lufttrykket er høyere enn normalt.
Trykkammer brukes ikke bare ved dykkerulykker, men også ved enkelte andre medisinske tilstander, blant annet:
- Karbonmonoksidforgiftning
- Alvorlige infeksjoner
- Stråleskader etter kreftbehandling
- Vanskelig helende sår
- Enkelte typer vevsskader
Under behandlingen løses store mengder oksygen opp i blodet. Dette kan bedre oksygentilførselen til skadet vev, redusere hevelse og bidra til raskere tilheling.
Forebygging og sikkerhet
En viktig del av dykkemedisin handler om forebygging. Målet er å redusere risiko før skader oppstår. Dykkerleger gir derfor råd om blant annet:
- Sikker oppstigning
- Flyreiser etter dykking
- Væskeinntak og dehydrering
- Kulde og fysisk belastning
- Trening og kondisjon
- Medikamentbruk ved dykking
- Dykking ved kronisk sykdom
God planlegging og riktig opplæring reduserer risikoen for alvorlige hendelser betydelig.
Dykkemedisin i Norge
I Norge finnes det egne fagmiljøer innen dykkemedisin og hyperbar behandling, blant annet ved større sykehus og trykkammerenheter. Fagfeltet samarbeider ofte tett med anestesileger, lungespesialister, redningstjeneste, Forsvaret og offshoremiljøer.
Dykkemedisin er derfor et bredt og spesialisert område som kombinerer akuttmedisin, forebygging og avansert fysiologi for å ivareta sikkerheten til både fritidsdykkere og profesjonelle dykkere.
Kurs i dykkemedisin
I Norge finnes det flere kurs for leger og annet helsepersonell som ønsker kompetanse innen dykkemedisin.
Forsvaret tilbyr to ulike kurs med felles søknadsprosess:
- Et femdagers grunnkurs i dykkemedisin for leger som ønsker kvalifikasjon som dykkerlege.
- Et tredagers kurs rettet mot annet helsepersonell, ledende dykkepersonell og andre som arbeider med dykkerelatert virksomhet.
I tillegg arrangerer Norsk senter for maritim og dykkemedisin regelmessige etterutdannings- og repetisjonskurs for dykkerleger. Disse kursene går vanligvis over én dag, og det arrangeres typisk to til tre kurs i året. I en periode ble undervisningen gjennomført digitalt via Zoom, men fra 2024 har kursene igjen blitt holdt med fysisk oppmøte i Bergen.
Kilder:
