Kategori: Info

  • Herpes i underlivet

    Herpes i underlivet

    Herpes i underlivet

    Herpes i underlivet (Herpes Genitalis) er den vanligste årsaken til genitale sår i Vesten. Det er herpes simplexvirus (HSV) som forårsaker infeksjonen. Man skiller mellom primærinfeksjon og residiv. Ved primærinfeksjonen sprer viruset seg langs nervene til nerverøttene, der det ligger inaktivt resten av vertens liv og kan reaktiveres og forårsake tilbakefall som er mildere enn primærinfeksjonen.

    HSV overføres gjennom seksuell kontakt, nær kroppskontakt og eller mellom mor-barn under svangerskap/fødsel. Viruset har en inkubasjonstid på 4-7 dager. Viruset smitter hyppigst under utbrudd, men kan også smitte i asymptomatiske perioder.

    Man skiller mellom HSV 1 og HSV 2. En person som blir smittet med en av HSV-typene og allerede har antistoffer mot den andre typen, vil oppleve en mildere eller asymptomatisk primærinfeksjon. Ved en slik ikke-primær førstegangsinfeksjon må man være oppmerksom på at smitten kan ha skjedd for lang tid siden, slik at nåværende partner ikke nødvendigvis er smittekilden. Det er imidlertid umulig å spore smitten ved herpes, og det er ikke pålagt ved lov.

    Ofte stilte spørsmål og svar om herpes i underlivet

    Smitter herpes når man ikke har utbrudd?
    Herpes i underlivet kan smitte selv uten et utbrudd, men smitter lettest under et aktivt utbrudd.

    –

    Hvordan vet jeg om jeg har herpes i underlivet?
    Dersom du har smertefulle sår i underlivet som ligner et herpesutbrudd vil legen din kunne ta en PCR-prøve fra sårvæsken, som vil fortelle om man har herpes eller ikke.

    –

    Smitter herpes igjennom oral- og analsex?
    Ja, herpes kan smitte både gjennom vaginal, oral og analsex.

    –

    Blir man kvitt herpes ved behandling?
    Herpes kan ikke kureres. Behandlingen gjøres for å lindre symptomer og minske utbrudd. Mange som har herpes har aldri hatt og vil aldri få symptomer. De som får smertefulle utbrudd vil som regel få færre og færre utbrudd med tiden.

    –

    Hvordan behandles herpes i underlivet?

    Gjennomfør en digital konsultasjon med lege som vuderer oppstart av behandling.
    Få resept som utleveres ved apotek for den behandlingen som passer best til ditt tilfelle.

    –

    Symptomer og funn

    Primærinfeksjonen gir generelle symptomer som feber, muskelsmerter, hodepine, samt smerte i genitalområdet og eventuelt problemer med vannlating. På og rundt kjønnsorganer kan det ofte sees tette blemmer som sprekker og danner smertefulle, ømme, overflatiske sår omgitt av en rødlig sone. Lymfeknutene i lysken er ofte ømme og hovne. Hos kvinner forekommer sårene oftest på kjønnsleppene og livmorhalsen, mens hos menn sees de oftest på forhuden eller glans.

    Primærutbrudd i anus kan føre til sterke smerter, kløe og blodig, rektal utflod. Primærutbrudd i munn og hals kan gi feber, sår hals, vanskeligheter med å svelge.

    Residivutbrudd er kortere og har mildere symptomer enn primærinfeksjonen. Ofte oppstår det symptomer som prikking, stikking, brenning og sviing i genitalområdet før sårene dukker opp. Utbruddet varer vanligvis i 7-10 dager. Med tiden får de fleste pasientene færre og færre utbrudd. Ved hjelp av såkalte PCR-undersøkelser har det blitt påvist at mange pasienter har residivutbrudd uten symptomer. I disse periodene kan pasienten være smittsom, og smitte kan også skje uten at pasienten har et utbrudd.

    Smitte under graviditet og fødsel

    I sjeldne tilfeller kan primærinfeksjon under graviditet være farlig for fosteret, hvis viruset sprer seg oppover eller gjennom morkaken. Dette er ikke en risiko ved tilbakevendende utbrudd, da fosteret allerede har antistoffer fra moren. Risikoen for smitte under fødselen er høy ved primærinfeksjon, men lav ved tilbakevendende utbrudd. Hvis mannen er positiv for HSV og kvinnen er negativ, bør mannen bruke antiviral (anti-virus) medisin og kondom gjennom hele graviditeten.

    Hvis primær herpes oppstår etter uke 35, anbefales det å bruke (anti-virus-medisinen aciklovir og gjennomføre keisersnitt. Hvis kvinnen opplever hyppige residivutbrudd, kan hun få aciklovir-behandling startet 10 dager før fødselen og fortsette frem til fødselen for å forebygge smitte til barnet.

    Diagnostikk

    Diagnosen stilles vanligvis basert på pasientens symptomer og medisinsk sykehistorie. Rutinemessig brukes ikke tester for viruspåvisning. Imidlertid kan påvisning av virus-antistoffer brukes for å gi råd til par under graviditet. Viruset kan påvises direkte ved å ta prøver fra blemmer.

    Behandling

    Det finnes ingen kur som kan fjerne HSV-infeksjonen fra kroppen, men både primære og tilbakevendende utbrudd kan behandles med aciklovir eller valaciklovir. Smertelindring kan oppnås ved å bruke smertestillende medisiner og lokalbedøvelse ved primærinfeksjon.

    Ved tilbakevendende, plagsomme utbrudd er det viktig at pasienten starter behandlingen så raskt som mulig ved de første tegnene på utbrudd. Hos pasienter med alvorlige symptomer kan langvarig behandling med aciklovir/valaciklovir være aktuelt. Behandlingen kan av og til avbrytes for å vurdere utbruddsfrekvensen. Resistensutvikling er sjelden, og resistente virus er vanligvis mindre aggressive.

    Hva legevakta.no kan hjelpe med?

    Hos Legevakta.no kan man få resept mot herpesutbrudd. Behandlingen må startes innen 48 timer etter symptomutbrudd og tjenesten kan kun brukes av de som har hatt herpesutbrudd tidligere. Trykk på knappen under for å lese mer og bestille resept.

  • Blærekatarr

    Blærekatarr

    Hva er blærekatarr?

    Blærekatarr er en betennelse i urinblæren, og er den vanligste bakterielle infeksjonen hos kvinner. I aldersgruppen 20-60 år er det 100 ganger så vanlig å bli utsatt for urinveisinfeksjon når man er dame. Blærekatarr er noe mange kvinner opplever fra tid til annen. Blærekatarr er det samme som urinveisinfeksjon.

    Hvordan forebygge blærekatarr?

    Det finnes flere gode råd for å unngå blærekatarr. Her er noen av de beste rådene:

    • Drikk mye vann. Drikk gjerne 2 liter per dag. Vann gjør at urinen blir mindre konsentrert og skyller ut bakterier.
    • God hygiene. Dusj deg nedentil, men vær forsiktig med såpe. Såpe tørker ut slimhinner og fjerner de gode bakteriene. Bruk kun pH-nøytral såpe
    • Tørke seg riktig. Ikke tørk deg sånn at du får bakterier fra endetarm til skjede
    • Tiss etter sex. Tiss rett etter samleie. Urinstrålen er med å skylle ut bakterier
    • Tøm blæra ofte. Tiss ofte. Bruk god tid på å få tømt blæren skikkelig
    • Forebyggende produkter. Det finnes få forskningsbaserte tiltak. Men mange mener tranebær gir god forebyggende effekt mot urinveisinfeksjon

    Årsaker til blærekatarr

    Den vanligste årsaken er bakterier som sprer seg fra endetarm, til urinrøret og urinblæren. Urinveisinfeksjoner kan også oppstå av andre årsaker som for eksempel bruk av urinkateter, nedsatt immunsystem eller ved blokkering av urinstrømmen som ved nyrestein eller misdannelser i urinveiene.

    Symptomer og tegn

    Symptomer på blærekatarr kan variere fra person til person og noen ganger kan være fraværende. De vanligste symptomene er:

    • Hyppig trang til å tisse
    • Smerter eller brennende følelse ved vannlating
    • Blod i urinen
    • Uklar urin
    • Vond lukt på urin
    • Mild smerte eller ubehag i magen eller bekkenområdet

    Undersøkelser

    Ofte vil sykehistorien være nok til å sette diagnosen. Dersom det er første gangen man har symptomer på urinveisinfeksjon anbefales det å oppsøke lege for å ta en urin-stix. ( test for å se etter blant annet bakterier i urinen). Man kan også ha urin-stix hjemme for selvsjekk.


    Dersom man har manglende virkning av antibiotika eller andre kompliserende forhold bør urinen sendes inn til dyrkning for å finne ut hva slags bakterier som er til stede i urinveiene.

    Behandling

    Nedre urinveisinfeksjoner er som regel ukompliserte infeksjoner og ofte går over uten behandling. Blant ting du kan gjøre selv når du har en urinveisinfeksjon er:

    • Drikke rikelig med vann
    • Tisse regelmessig
    • Unngå å fryse

    Det er ikke farlig å forsøke å avvente situasjonen i noen dager dersom man har milde plager. Men dersom man er gravid eller har underliggende sykdom som øker risiko for alvorlig urinveisinfeksjon skal man ikke vente, men oppsøke lege med en gang, for rask behandling.

    Av og til vil rådene over ikke være nok. Dersom man har sterke plager så kan en antibiotikakur føre til kortere sykdomsperiode og raskere lindring av symptomer. Den anbefalt behandlingsvarigheten for ikke-gravide kvinner mellom 15 og 65 er 3 døgn. Det er tre alternative antibiotika som kan brukes:

    • Nitrofurantion ( Furadantin)
    • Trimetoprim
    • Pivmecillinam (selexid, penomax)

    Forløp

    En blærekatarr går som regel spontant over i løpet av en uke, men antibiotika med 3 dagers varighet forkorter som regel symptomperioden

    Hvordan kan legevakta.no hjelpe?

    Dersom du har hatt blærekatarr tidligere, du har forsøkt rådene over, du er mellom 16-65 år og gjenkjenner symptomene så kan vi mest sannsynlig hjelpe deg. Du kan gjennomføre en digital legekonsultasjon for å få behandling og råd mot urinveisinfeksjon. Gjennomsnittlig svartid er 20 minutter. Tjenesten er gratis om du ikke får resept på behandling.

    Få behandling

    Bestill konsultasjon raskt og enkelt. Svar på få minutter fra lege. Kun kr 269,-

  • Øyebetennelse

    Øyebetennelse

    Hva er en øyebetennelse?

    Øyebetennelse, konjunktivitt, er en betennelse av slimhinnen som dekker det hvite i øyet og innsiden av øyelokket. Tilstanden skyldes ofte bakterier eller virus, og vil som regel gå over av seg selv i løpet av noen dager. I noen tilfeller kan øyebetennelsen skyldes allergi eller betennelse grunnet eksponering mot kjemikalier. Ved sterke smerter i øyet bør man oppsøke en lege for fysisk konsultasjon.

    Symptomer på øyebetennelse

    Symptomer vil kunne variere. Det er vanlig at man først er betent kun på ene øyet, men at infeksjonen etter hvert sprer seg til begge øyne. Typisk vil dette ta et par dager.

    Blant de vanligste symptomene ved øyebetennelse er:

    • Øynene er klistret sammen av hvitt eller gult puss ved oppvåking om morgenen
    • Rødhet i øyne
    • Lett ubehag i øynene, ofte følelse av å ha rusk på øyet
    • Rennende øye
    • Kløe og svie

    Hva kan du selv gjøre?

    Det er flere ting som kan gjøre at symptomene lindres og at du blir raskere frisk. Blant de viktigste tingene er:

    • Skyll øynene grunding med rent vann. Fjern puss fra øyenene om morgenen
    • Vær nøye med håndhygiene. Det er viktig med godt renhold da tilstanden ofte kan være smittsom
    • Ikke bruk kontaktlinser
    • Bruk kunstig tårevæske for å lindre symptomer

    Når bør man kontakte lege?

    Dersom man har milde til moderate symptomer kan man se an situasjonen selv og følge rådene ovenfor. Dersom man har manglende bedring innen 2-3 dager, kan legen vurdere om behandling med øyedråper med antibiotika er nødvendig.

    Dersom du har noen av følgende symptomer bør du oppsøke lege for fysisk sjekk:

    • Ved sterke smerter
    • Infeksjonen forblir ensidig
    • Dersom du har brukt kontaktlinser og du øyebetennelse. (kan være hornhinnebetennelse)
    • Ved manglende bedring innen 3 dager etter oppstart av antibiotika
    • Dersom du er lysømfintlig eller har endringer i synsfeltet
    • Ved øyebetennelse hos spedbarn, spesielt de første leveukene
    • Mistanke om seksuelt overførbar sykdom i øyet

    I disse tilfellene må legen utelukke annen årsak som for eksempel:

    • Infeksjoner og skader
    • Regnbuehinnebetennelse
    • Betennelse i hornhinnen
    • Grønn stær
    • Skade på øyet

    Sykdomsforløp

    Ved en vanlig, ukomplisert øyebetennelse, tar det vanligvis et par dager fra du er smittet til du får symptomer. Som regel bedres tilstanden av seg selv innen 3-5 dager, men av og til kreves det behandling.

    Behandling av øyebetennelse

    De fleste øyebetennelser går over av seg selv og krever ofte ikke behandling. Ved puss/sekresjon fra øyet uten tydelig rødme i øyet anbefales ikke antibiotika. 

    Ved rikelig med puss og rødme i øyet kan øyedråper med antibiotika gis. Ofte som en såkalt «vent-og-se» resept, der man kan hente ut behandlingen dersom symptomene ikke gir seg etter kort tid eller hvis man har mye ubehag.

    Barn med øyebetennelse og mye puss bør holdes hjemme inn til pussdannelsen har roet seg. Normalt sett kan barnet gå i barnehagen dagen etter oppstart av behandling.

    Hvordan bruker man øyedråpene riktig?

    • Vask øynene grundig. Bruk rene kluter
    • Dra ned øyelokket og legg dråper i nedre øyelokksrand. Lukk øyet i 30 sekunder.
    • Vent noen minutter mellom hver dråpe, dersom du skal dryppe mer enn 1 dråpe per øye
    • Behandlingen skal foregå til 2 dager etter symptomfrihet. Ikke stopp for tidlig, da bryter infeksjonen ut på ny

    Hva kan Legevakta.no hjelpe til med?

    Vi kan skrive ut behandling mot øyebetennelse dersom det skal være indikasjon for dette. Vi vil da ha en kort videokonsultasjon der vi kan se på øyet eller øynene for å kunne gjøre en vurdering. Ved indikasjon kan lege skrive ut behandling.

    Konsultasjon ved øyebetennelse

    Bestill E-konsultasjon, raskt og enkelt. Svar fra lege på få minutter. Kun kr 339,-

  • Behandling av bakteriell vaginose

    Behandling av bakteriell vaginose

    Hva er bakteriell vaginose?

    Bakteriell vaginose, er en tilstand der den normale bakteriefloraen i skjeden forstyrres. Dette resulterer i en reduksjon av sunne melkesyrebakterier og en overvekst av andre typer bakterier. Bakteriell vaginose er vanlig blant kvinner som er seksuelt aktive, men den betraktes ikke som en typisk seksuelt overførbar sykdom. Det er imidlertid flere faktorer som kan øke risikoen for å utvikle denne tilstanden.

    Hva disponerer for bakteriell vaginose?

    Tidligere graviditet, røyking, bruk av spiral som prevensjonsmiddel, mange seksualpartnere og samtidig infeksjon med klamydia eller gonoré er faktorer som kan øke sannsynligheten for å få vaginose. På den annen side har studier vist at bruk av p-piller, kondomer og tilstedeværelse av soppinfeksjon kan redusere risikoen for å utvikle tilstanden.

    Det er viktig å merke seg at bakteriell vaginose ikke nødvendigvis er begrenset til kvinner som er seksuelt aktivite, da det også kan oppstå uten slik kontakt. Tilstanden er knyttet til en ubalanse i det vaginale mikrobiomet, og det er fortsatt mye som er ukjent om de nøyaktige årsakene og mekanismene bak bakteriell vaginose.

    Symptomer og tegn

    Halvparten av kvinnene med bakteriell vaginose opplever ingen symptomer (er asymptomatiske). Det vanligste symptomet er økt, tynn utflod med en karakteristisk fiskelignende lukt, som blir mer merkbar etter samleie og under menstruasjon. Det er viktig å merke seg at utflod i seg selv er normalt, men det er endringer i utfloden som bør vekke mistanke om bakteriell vaginose.

    Tilstanden har en tendens til å forbedre seg spontant, uten behandling, men tilbakefall er vanlig. Det anbefales derfor å oppsøke legehjelp for å få satt diagnosen og behandling for å lindre symptomer og forebygge gjentatte episoder.

    Undersøkelser

    For å finne ut av om man har bakteriell vaginose vil legen ta utgangspunkt i dine symptomer der det beskrives en fiskaktig lukt og tynn, jevn utflod. I tillegg kan man gjøre en surhets-test (pH-test) i skjeden. Der pH over 4.5 kan indikere at man har bakteriell vaginose.

    Behandling av bakteriell vaginose

    Behandling av bakteriell vaginose anbefales for gravide kvinner som tidligere har født for tidlig, samt for kvinner som opplever betydelige plager på grunn av den bakterielle vaginosen.

    Pasienter med symptomgivende bakteriell vaginose bør skal starte med lokalbehandling (dekvalin 10mg). Dette gis som vaginaltabletter og skal tas i 6 døgn. Ved manglende effekt av dekvalin-behandling kan antibiotika prøves.

    Av antibiotika gis:

    • Metronidazol vaginalgel

    eller

    • Metronidazol tabletter

    Ved manglende bedring eller hyppige tilbakefall gis:

    • Klindamycin vagitorie

    Behandling av bakteriell vaginose har som mål å gjenopprette balansen i den vaginale floraen og redusere symptomene på vaginose. Valget mellom systemisk eller lokal administrering av antibiotika kan avhenge av pasientens helsetilstand, det evetuelle graviditetstrimester og individuelle preferanser. Det er viktig å oppsøke helsepersonell for riktig diagnose og behandlingsplan, spesielt under graviditet, da det kan være spesielle hensyn som må tas.

    Partnerbehandling er ikke nødvendig, da vaginose ikke betraktes som en seksuelt overførbar sykdom og det er ingen bevis for at det å behandle partneren vil forhindre tilbakefall av tilstanden. Fokus bør være på individuell behandling og oppfølging for å sikre best mulig resultat og symptomlindring.

    Forebygging

    Lokal behandling med humane laktobaciller (Lactobacillus gasseri og Lactobacillus rhamnosus) kan mulig begrense residiv. 

    Komplikasjoner

    Vaginose øker risikoen for infeksjoner i forbindelse med gynekologiske inngrep. Ved graviditet er det en økt fare for flere komplikasjoner, inkludert abort, for tidlig vannavgang, prematur fødsel, lav fødselsvekt, korioamnionitt (betennelse i fostervæsken) og endometritt etter fødselen. Andre mulige komplikasjoner inkluderer salpingitt (betennelse i egglederne), blødningsforstyrrelser og infertilitet. Disse er de samme komplikasjonene som kan oppstå ved klamydiainfeksjon og trichomoniasis.

    Det er viktig å merke seg at disse komplikasjonene er assosiert med ubehandlet eller ubalansert vaginose. Derfor er det viktig å oppsøke medisinsk hjelp for å få riktig diagnose og behandling av vaginose. Ved å behandle og kontrollere vaginose kan man redusere risikoen for disse potensielle komplikasjonene, spesielt under graviditet og i forbindelse med gynekologiske inngrep.

    Det er også viktig å merke seg at klamydia og trichomoniasis er to andre seksuelt overførbare infeksjoner som kan føre til lignende komplikasjoner. Derfor er det viktig å bli testet og behandlet for disse infeksjonene hvis de mistenkes, spesielt hvis man opplever symptomer som ligner på vaginose.


  • Behandling av pollenallergi

    Behandling av pollenallergi

    Må du pusse nesen og gni deg i øynene deler av året? Nesten én million nordmenn plages av pollenallergi. Mange pasienter med pollenallergi får ikke god nok behandling. Dette kan føre til redusert livskvalitet. Omtrent 25% av befolkningen er allergiske mot pollen.

    Hva er pollenallergi?

    Allergi vil si at immunsystemet overreagerer på stoffer som egentlig ikke er farlige. Disse stoffene kalles allergener, og kan være alt fra pollen, dyrehår og gift fra veps. Personer med pollenallergi reagerer på pollen fra gress (særlig timotei) og trær (ofte bjørk). Pollenkornene er små korn som spres med vinden og setter seg fast i nese, munn og svelg. Når en allergiker utsettes for allergenet så begynner immunforsvaret å danne antistoffer, som reagerer mot allergenet og fører til frislipp av et stoff som kalles histamin. Histamin fører til allergiske symptomer.

    Når er pollensesongen?

    • Våren: når løvtrærne blomstrer
    • Sommer: gresspollen
    • Sensommer og høst: burot

    Symptomer ved pollenallergi

    De vanligste symptomene fra:

    Nesen

    • Tett nese
    • Rennende nese
    • Kløe i nesen
    • Nysing

    Øyne

    Pollen i luften fester seg i øyets ytterste hinne, conjunctiva, og det dannes små betennelser grunnet allergifremkallende pollenkorn. Plagene kan oppstå som akutte anfall eller vedvare i dager eller uker. Tilstanden er ufarlig, men svært plagsom.

    Vanlige symptomer

    • Kløe i øyne
    • Rennende øyne
    • Røde øye
    • Hovne øyelokk

    Hals og svelg

    Når bør man kontakte lege?

    Dersom du er

    Behandling mot pollenallergi

    De fleste medisiner som brukes mot luftveissallerigi er reseptbelagte.

    Allergimedisiner har forskjellige virkestoffer:

    • Antihistamin
    • Kortison

    og kommer i ulike behandlingsformer:

    • Tabletter
    • Nesespray
    • Øyedråper
    • Vaksinesprøyter/vaksinetabletter

    Nesespray mot allergi

    Nesespray brukes både som forebyggende behandling og for å behandle allergisymptomer. Nesespray virker mot tett og rennende nese, kløe i nese og nysing. En del nesesprayer har også effekt på øyesymptomer: kløe, røde og rennende øyne. rødhet, kløe og rennende øyne.

    Det finnes nesespray med kortison og nesesprayer med antihisstamin. Nesesprayene med kortison er de mest effektive.

    • Noen kan fås uten resept. Noen er reseptbelagte
    • Aldersgrensen er fra 6 eller 12 år
    • For å oppnå best effekt, bør man starte behandlingen minst én uke før pollenspredningen starter

    Vanlige typer nesespray

    • Nasonex
    • Dymista nesespray (Lokalt antihistamin + kortikosteroid)
      • Brukes ved moderat til alvorlige symptomer dersom nesespray med antihistamin eller glukokortikoid ikke virker godt nok
      • Kan brukes av voksne og ungdom som er 12 år og eldre

    Mulige bivirkninger

    • Neseblod
    • Tørre slimhinner og irritasjon i nese og svelg
    • Søvnighet

    Øyedråper mot allergi

    Om du har pollenallergi er det vanlig å ha symptomer fra både nese og øyne. Noen av øyedråpene kan kjøpes reseptfritt. Ved moderate og alvorlige plager kan legen vurdere å skrive ut reseptbelagte øyedråper som er riktig behandling for din allergi.Øyedråper virker ved å dempe betennelsesaktiviteten og dermed bedre symptomer. Effekten av øyedråpene kommer raskt og varer i mange timer.

    Viktig poeng:

    Allergitabletter

    Allergitabletter er vanlig behandling ved pollenallergi. Noen av tablettene kan kjøpes reseptfritt i små pakninger. Ved moderate og alvorlige plager kan legen vurdere å skrive ut reseptbelagte allergitabletter som er riktig behandling for din allergi.

    Viktige poeng:

    • Start tidlig, minst en uke før pollenspredning, og bruk fast i pollensesong.

    Blant de vanligste bivirkningene

    • Trøtthet
    • Munntørrhet
    • Hodepine

    Kortison

    kortisontabletter og kortisonsprøyter

    Allergivaksinering

    https://pollenkontroll.no/pages/symptomatiske-legemidler

    https://www.lhl.no/lhl-astma-og-allergi/allergi/medisiner-mot-allergi/

    https://www.allergiguiden.no/nb-no/behandling-av-allergi/bivirkninger-ved-allergimedisiner

  • Urinveisinfeksjon

    Urinveisinfeksjon

    Hva er en urinveisinfeksjon?

    En nedre urinveisinfeksjon er den vanligste bakterielle infeksjonen hos kvinner. I aldersgruppen 20-60 år er det 100 ganger så vanlig å bli utsatt for urinveisinfeksjon når man er dame. Man skiller mellom øvre og nedre urinveisinfeksjon. Øvre urinveisinfeksjon innvolverer infeksjoner i nyre- og nyrebekken, mens de nedre skyldes infeksjon i urinblære og urinrør.

    Urinveisinfeksjon er noe mange kvinner opplever fra tid til annen. Det er lav risiko for komplikasjoner, også for kvinner som behandles uten antibiotika.

    Hvordan forebygge urinveisinfeksjon?

    Det finnes flere gode råd for å unngå uriveisinfeksjon. Her får du noen tips:

    • Drikk mye vann. Drikk gjerne 2 liter per dag. Vann gjør at urinen blir mindre konsentrert og skyller ut bakterier.
    • God hygiene. Dusj deg nedentil, men vær forsiktig med såpe. Såpe tørker ut slimhinner og fjerner de gode bakteriene. Bruk kun pH-nøytral såpe.
    • Tørke seg riktig. Ikke tørk deg sånn at du får bakterier fra endetarm til skjede.
    • Tiss etter sex. Tiss rett etter samleie. Urinstrålen er med å skylle ut bakterier.
    • Tøm blæra ofte. Tiss ofte. Bruk god tid på å få tømt blæren skikkelig.
    • Forebyggende produkter. Det finnes få forskningsbaserte tiltak. Men mange mener tranebær gir god forebyggende effekt mot urinveisinfeksjon.

    Årsaker

    Den vanligste årsaken er bakterier som sprer seg fra endetarm, til urinrøret og urinblæren. Urinveisinfeksjoner kan også oppstå av andre årsaker som for eksempel bruk av urinkateter, nedsatt immunsystem eller ved blokkering av urinstrømmen som ved nyrestein eller misdannelser i urinveiene.

    Symptomer og tegn

    Symptomer på blærebetennelse kan variere fra person til person og noen ganger kan være fraværende. De vanligste symptomene på blærebetennelse inkluderer:

    • Hyppig trang til å tisse
    • Smerter eller brennende følelse ved vannlating
    • Blod i urinen
    • Uklar urin
    • Vond lukt på urin
    • Smerte eller ubehag i magen eller bekkenområdet

    Blod i urinen

    Dersom du har sett blod i urinen er det viktig at du tar kontakt med lege for å kontrollere at det ikke lenger er blod i urinen når urinveisinfeksjonen har gått over. Dette gjelder særlig damer over 40 år.

    Når bør jeg oppsøke fysisk lege?

    Oppsøk lege for fysisk konsultasjon dersom du har symptomer på urinveisinfeksjon og:

    • Du har diabetes eller problemer/sykdom i urinveier
    • Du er under 16 eller over 65 år
    • Behandlingen ikke fungerer
    • Du får feber over 38° C
    • Du får nedsatt allmenntilstand
    • Du blir kvalm eller kaster opp
    • Du får frysninger eller ryggsmerterer
    • Du har kløe i underlivet eller endret utflod
    • Ved synlig blod i urinen skal man ta en kontroll hos fastlege etter at urinveisinfeksjonen har gått over

    Undersøkelser

    Ofte vil sykehistorien være nok til å sette diagnosen. Dersom det er første gangen man har symptomer på urinveisinfeksjon anbefales det å oppsøke lege for å ta en urin-stix. ( test for å se etter blant annet bakterier i urinen). Man kan også ha urin-stix hjemme for selvsjekk. Urin-stix får du kjøpt her.

    Dersom man har manglende virkning av antibiotika eller andre kompliserende forhold bør urinen sendes inn til dyrkning for å finne ut hva slags bakterier som er til stede i urinveiene.

    Behandling

    Urinveisinfeksjon er ubehagelig, men i de aller fleste tilfeller helt ufarlig. De fleste friske, ikke-gravide kvinner mellom 16 og 65 år med urinveisinfeksjon må ikke ha antibiotikabehandling.

    En urinveisinfeksjon varer omtrent én uke uten antibiotika, og rundt tre til fem dager med antibiotika.

    Overdreven bruk av antibiotika kan i seg selv føre til magesmerter, resistente bakterier, diaré, soppinfeksjon i underlivet og andre plager, og skal derfor kun brukes når det er nødvendig.

    Dersom du har milde eller moderate symptomer er det greit å vente noen dager med å hente ut resepten. Hvis du har blitt bedre i ventetiden, trenger du ikke å starte med antibiotika. Da har kroppen ordnet opp med sykdommen på egen hånd. Hvis du ikke har blitt bedre, er det grunn til å tro at antibiotika kan hjelpe deg med å bli frisk, så da kan du hente ut resepten og begynne med medisinen.

    Av og til vil rådene over ikke være nok. Dersom man har sterke plager så kan en antibiotikakur føre til kortere sykdomsperiode og raskere lindring av symptomer. Den anbefalt behandlingsvarigheten for ikke-gravide kvinner mellom 16 og 65 er 3 døgn. Man har tre alternative antibiotika som kan brukes:

    • Nitrofurantion ( Furadantin)
    • Trimetoprim
    • Pivmecillinam (selexid, penomax)

    Alle kvinner med mistenkt førstegangs urinveisinfeksjon skal oppsøke lege for å verifisere diagnosen med en urinprøve.

    Forløp

    Går som regel spontant over i løpet av en uke, men antibiotika med 3 dagers varighet forkorter som regel symptomperioden

    Hva kan du gjøre selv?

    Uansett om du begynner å bruke antibiotika eller avventer bør du:
    – Drikk rikelig, minst 1 liter væske daglig
    – Bruke smertestillende som paracet og ibux ved behov

    – Tøm blæren skikkelig når du tisser

    Hvordan kan legevakta.no hjelpe?

    Dersom du har hatt urinveisinfeksjon tidligere, du er mellom 16-65 år og gjenkjenner symptomene og synes disse er så kraftige at du ønsker behandling, så kan vi mest sannsynlig hjelpe deg. Du kan gjennomføre en digital legekonsultasjon for å få behandling og råd mot urinveisinfeksjon. Gjennomsnittlig svartid er 20 minutter. Tjenesten er gratis om du ikke får resept på behandling.

    Behandling mot urinveisinfeksjon

    Bestill E-konsultasjon raskt og enkelt. Vi svarer i løpet av kort tid. Kun kr 285,-.