Kategori: Info

  • Flåttbitt

    Flåttbitt

    Flåttbitt er en del av den norske sommeren – særlig langs kysten og i skog og høyt gress. Heldigvis er det viktigste budskapet dette: De aller fleste flåttbitt er helt ufarlige. Omtrent 98 prosent fører ikke til sykdom.

    I denne artikkelen får du en grundig gjennomgang av hva flåttbitt og borreliose er, hvordan sykdommen utvikler seg, hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, hvordan den behandles – og hva du selv kan gjøre for å forebygge.

    Hva er borreliose?

    Borreliose skyldes infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi. Sykdommen overføres til mennesker via bitt av skogflått, Ixodes ricinus.

    Flåtten smittes ved å suge blod fra dyr som mus, rådyr og enkelte fuglearter. Dersom en smittet flått får sitte lenge og suge blod (vanligvis over 12–24 timer), kan bakterien overføres til mennesker.

    Det er viktig å vite:

    • Andelen smittet flått varierer fra 1–2 % til over 60 % i ulike områder
    • I gjennomsnitt utvikler bare rundt 2 % av alle som får flåttbitt borreliose
    • 10–20 % av befolkningen i utsatte områder har antistoffer uten å ha vært syke

    Hvor vanlig er borreliose i Norge?

    • Ifølge meldingssystemet for smittsomme sykdommer rapporteres det flere hundre tilfeller årlig.
    • Flest tilfeller rapporteres fra Vestland og Agder.
    • Risikoen er størst i kystområder med fuktig skog og blanding av løvskog og åpent terreng.

    Sykdommens tre stadier

    Borreliose deles ofte inn i tre stadier.

    Stadium 1 – Tidlig lokalisert infeksjon

    Dette er den vanligste formen.

    2–30 dager etter flåttbitt (som ikke alltid er oppdaget) kan det oppstå et karakteristisk utslett kalt erytema migrans.

    Typiske kjennetegn:

    • Ringformet, rødt utslett
    • Brer seg gradvis utover
    • Ofte større enn 5 cm (kan bli 15 cm eller mer)
    • Avblekning i sentrum
    • Lite kløe og lite skjelling
    • Lett sykdomsfølelse
    • Sjeldent høy feber

    60–80 % av de som blir smittet får dette utslettet.

    Viktig:
    En liten rød flekk (1–2 cm) rett etter bittet er vanlig reaksjon og ikke borreliose. Hvis du er usikker på denne vurderingen, kan det være greit å ta kontakt med lege.

    Uten behandling kan utslettet forsvinne av seg selv i løpet av 2–4 uker.

    Stadium 2 – Tidlig utbredt sykdom

    Dersom bakterien sprer seg via blod eller lymfe (4–12 uker etter smitte), kan man få mer omfattende symptomer.

    Vanlige manifestasjoner:

    Nervesystemet

    • Kraftig hodepine (mild hjernehinnebetennelse)
    • Nerverotsmerter i nakke, skuldre eller lår
    • Ansiktslammelse (facialisparese)

    Ledd og muskler

    • Leddsmerter
    • Hevelse i ett eller flere ledd

    Hjerte

    • Sjeldent: påvirkning av hjertets elektriske ledningssystem

    Også dette stadiet kan i noen tilfeller gå over uten behandling, men antibiotika anbefales for å forebygge komplikasjoner.

    Stadium 3 – Sen utbredt sykdom

    Dette kan oppstå måneder til år etter ubehandlet infeksjon.

    Mulige symptomer:

    • Kroniske leddbetennelser
    • Hudforandringer (blålig/rød misfarging og tynn hud)
    • Konsentrasjonsvansker
    • Hodepine
    • Lammelser eller nedsatt følelse

    Sen borreliose er sjelden i Norge når sykdom behandles tidlig.

    Post Lyme-syndrom

    Noen pasienter kan oppleve langvarige plager som:

    • Kroniske smerter
    • Leddplager
    • Hodepine
    • Konsentrasjonsvansker

    Dette kan forekomme selv etter korrekt antibiotikabehandling.

    Ifølge fagmiljøene skyldes dette sannsynligvis restskader i nerver eller ledd – ikke vedvarende aktiv infeksjon. Langvarig antibiotikabehandling anbefales ikke.

    Hvordan stilles diagnosen?

    Stadium 1

    Diagnosen stilles klinisk – basert på det typiske utslettet.

    Stadium 2 og 3

    Antistoffer utvikles gradvis:

    • Kan mangle tidlig i sykdomsforløpet
    • De fleste har antistoffer etter 3–4 uker
    • Nesten alle etter 8 uker

    Testene i Norge er svært avanserte, men kan gi:

    • Falsk negativt svar tidlig
    • Falsk positivt svar ved tidligere gjennomgått infeksjon

    Ved mistanke om nevroborreliose tas spinalpunksjon på sykehus.

    Behandling

    Borreliose behandles med antibiotika.

    Stadium 1

    • 10 dagers kur med penicillin i tablettform
    • Helbredelse i de fleste tilfeller

    Stadium 2

    • Bredspektret antibiotika i 2–3 uker

    Stadium 3

    • Ofte 3 ukers behandling
    • Ved alvorlige tilfeller gis antibiotika intravenøst

    Selv i sene stadier er prognosen god ved riktig behandling.

    Forebygging og fjerning av flåttbitt

    Tiltak som reduserer risiko:

    • Bruk lange bukser og lange ermer i risikoområder
    • Ha bukse nedi sokkene
    • Bruk insektmiddel
    • Sjekk hud og hodebunn etter tur
    • Fjern flått raskt

    Flåtten fjernes ved å ta tak helt inntil huden og trekke rett ut med pinsett eller fingre. Hvis det er vanskelig å dra den rett ut, kan det være aktuelt å vri den litt mens man trekker.

    Ikke bruk:

    • Fett
    • Alkohol
    • Lim
    • Kjemikalier

    Det er ikke farlig om små deler sitter igjen – kroppen støter det ut selv.

    Finnes det vaksine?

    Det finnes ingen vaksine mot borreliose i Norge.

    Den såkalte «flåttvaksinen» beskytter mot TBE (skogflåttencefalitt), som skyldes virus – ikke Borrelia-bakterien.

    Antibiotika anbefales ikke forebyggende etter vanlige flåttbitt, siden 98 % ikke fører til sykdom. Man bør heller observere bittstedet i 14 dager.

    Når bør du kontakte lege?

    Du bør kontakte lege dersom:

    • Et rødt utslett vokser og blir større enn 5 cm
    • Utslettet får ringform og brer seg utover
    • Du får feber, hodepine eller sykdomsfølelse etter flåttbitt
    • Du opplever ansiktslammelse, nummenhet eller sterke nervesmerter
    • Du får plutselig hevelse og smerte i ett ledd
    • Du er usikker på om symptomene skyldes borreliose

    Tidlig vurdering og behandling reduserer risikoen for langvarige plager.

    Oppsummering

    Borreliose etter flåttbitt:

    ✔ Sjelden – kun ca. 2 % av bitt gir sykdom
    ✔ Typisk første symptom er ringformet utslett
    ✔ Behandles effektivt med antibiotika

    ✔ De fleste blir helt friske
    ✔ Tidlig behandling gir best prognose
    ✔ Forebygging og rask fjerning av flått reduserer risiko

    Personer som har hatt borreliose kan få ny infeksjon senere – tidligere sykdom gir ikke full beskyttelse.

    Bestill vurdering av mistenkt flåttbitt.

    Våre leger kan hjelpe med E-konsultasjon raskt og enkelt. Send inn bildet av utslett etter mistenkt flåttbitt. Kun 349,-

    Til digital konsultasjon

    Referanser

    https://nhi.no/livsstil/reise/borreliose-flattbitt

    https://www.helsenorge.no/helse-og-miljo/insekter-og-skadedyr/flatt

  • Vaksine mot helvetesild

    Vaksine mot helvetesild

    Vaksine mot helvetesild er en effektiv måte å redusere risikoen for smertefullt utslett, langvarige nervesmerter – og kan i tillegg være forbundet med redusert risiko for demens. Stadig mer forskning tyder på at forebygging av helvetesild ikke bare beskytter huden og nervene, men også kan ha positiv effekt på hjernens helse.

    I denne artikkelen får du en grundig gjennomgang av hvordan vaksinen virker, hvem som bør ta den, hvor godt den beskytter – og hva forskningen sier om sammenhengen mellom helvetesild og demens.

    Hva er helvetesild?

    Helvetesild (herpes zoster) skyldes reaktivering av varicella-zoster-viruset – det samme viruset som gir vannkopper. Etter gjennomgått vannkopper forblir viruset sovende i nervecellene. Senere i livet, spesielt når immunforsvaret svekkes, kan viruset aktiveres på nytt.

    Typiske symptomer inkluderer:

    • Brennende eller stikkende smerte i huden
    • Utslett og væskefylte blemmer på én side av kroppen
    • Feber og sykdomsfølelse
    • Økt følsomhet for berøring

    Den vanligste og mest plagsomme komplikasjonen er postherpetisk nevralgi (PHN) – vedvarende nervesmerter som kan vare i måneder eller år etter at utslettet er borte.

    Hvem har økt risiko for helvetesild?

    Risikoen øker betydelig med alder. Omtrent én av tre vil få helvetesild i løpet av livet, og risikoen er høyest etter 50–60 års alder.

    Særlig utsatte grupper:

    • Personer over 50 år
    • Personer med svekket immunforsvar
    • Kreftpasienter og personer i cellegiftbehandling
    • Personer med autoimmune sykdommer
    • Personer med kroniske sykdommer som diabetes eller lungesykdom

    Jo eldre man er, desto større er risikoen for alvorlig sykdom og komplikasjoner.

    Hvilken vaksine brukes i Norge?

    Den mest brukte vaksinen mot helvetesild i dag er Shingrix. Dette er en rekombinant (ikke-levende) vaksine som stimulerer immunforsvaret kraftig mot varicella-zoster-viruset.

    Viktige fakta om Shingrix:

    • Gis i to doser (2–6 måneders mellomrom)
    • Over 90 % beskyttelse hos personer over 50 år
    • Høy beskyttelse også hos eldre over 70 år
    • Kan brukes av personer med nedsatt immunforsvar
    • Beskytter effektivt mot postherpetisk nevralgi

    Vaksinen inneholder ikke levende virus og kan derfor gis til flere risikogrupper enn eldre vaksiner.

    Hvor godt virker vaksinen?

    Kliniske studier har vist:

    • Over 90 % reduksjon i risiko for helvetesild hos personer over 50 år
    • Betydelig reduksjon i risiko for langvarige nervesmerter
    • Vedvarende effekt i minst 7–10 år

    Beskyttelsen avtar noe med økende alder, men effekten er fortsatt svært god selv hos personer over 80 år.

    Sammenheng mellom helvetesild og demens

    De siste årene har forskning vist en mulig sammenheng mellom virusinfeksjoner og utvikling av demens. Spesielt har forskere undersøkt om reaktivering av varicella-zoster-viruset kan bidra til betennelse i nervesystemet og påvirke hjernen over tid.

    Studier fra blant annet Storbritannia og USA har funnet at:

    • Personer som har hatt helvetesild kan ha økt risiko for demens senere i livet
    • Vaksinerte personer har lavere forekomst av demens sammenlignet med uvaksinerte

    Forskningen er fortsatt under utvikling, men hypotesen er at:

    • Helvetesild kan gi betennelsesreaksjoner i blodårer og nervevev
    • Gjentatte virusreaktiveringer kan påvirke hjernens funksjon
    • Forebygging av virusreaktivering kan redusere nevroinflammasjon

    Noen observasjonsstudier har vist at personer som har fått helvetesildvaksine har 15–30 % lavere risiko for å utvikle demens over en 5–10 års periode.

    Det er viktig å understreke at dette ikke betyr at vaksinen er en «demensvaksine». Men foreløpige data tyder på at den kan ha en beskyttende tilleggseffekt utover å forebygge helvetesild.

    Bivirkninger

    De fleste opplever kun milde og forbigående bivirkninger:

    • Smerte, rødhet og hevelse på stikkstedet
    • Tretthet
    • Lett feber
    • Muskelsmerter
    • Hodepine

    Disse går vanligvis over i løpet av 1–3 dager. Kraftige reaksjoner er sjeldne.

    Hvem bør vurdere vaksinen?

    Du bør særlig vurdere vaksine mot helvetesild dersom du:

    • Er over 50 år
    • Har kronisk sykdom
    • Har nedsatt immunforsvar
    • Ønsker å redusere risiko for langvarige smerter
    • Er opptatt av forebygging av kognitiv svikt

    Diskuter gjerne med fastlege dersom du er usikker.

    Hvor får man vaksinen – og hva koster den?

    Vaksinen inngår ikke i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, men tilbys gjennom:

    Prisen varierer, men ligger ofte mellom 2 000–3 000 kroner totalt for begge doser.

    Oppsummering

    Vaksine mot helvetesild gir:

    ✔ Svært høy beskyttelse mot smertefull sykdom
    ✔ Redusert risiko for postherpetisk nevralgi
    ✔ Mulig redusert risiko for demens
    ✔ Langvarig beskyttelse

    For personer over 50 år er dette et viktig forebyggende tiltak. I tillegg til å beskytte mot en smertefull infeksjon, kan vaksinen også bidra til bedre helse på lang sikt.

    Bestill vaksine hos oss

    Våre leger kan vaksiner. Bestill E-konsultasjon raskt og enkelt. Du henter og setter vaksinene på apoteket. Kun 349,-

    Til digital konsultasjon

    Referanser

    • Folkehelseinstituttet (FHI). Helvetesild og vaksinasjon – faglige råd og anbefalinger.
    • Folkehelseinstituttet (FHI). Vaksinasjonsveilederen – anbefalinger for voksne og risikogrupper.
    • Folkehelseinstituttet (FHI). Informasjon om herpes zoster (helvetesild) og forebygging.
  • Tidlig utløsning

    Tidlig utløsning

    1. Innledning

    Tidlig utløsning – også kalt prematur ejakulasjon – betyr at sæduttømningen kommer tidligere enn ønskelig under seksuell aktivitet. Det finnes store normale variasjoner i hvor lang tid utløsning tar, men hvis den som regel skjer det første minuttet etter penetrasjon, eller før samleiet egentlig har kommet i gang, regnes det ofte som for tidlig.

    For mange menn er det å komme for tidlig et helt normalt og forbigående problem som bare oppstår av og til. Når det derimot skjer regelmessig og skaper frustrasjon, stress eller problemer i parforholdet, regnes det som en seksuell funksjonsforstyrrelse som det finnes god hjelp for.

    2. Hvor vanlig er tidlig utløsning?

    Tidlig utløsning er blant de vanligste seksuelle problemene hos menn, særlig i yngre alder. Ulike studier antyder at rundt 20–30 prosent av menn kan være plaget i perioder. Det er viktig å poengtere at et gjennomsnittlig samleie varer i 3-6 minutter, og at det man har som forventning ikke alltid speiler virkeligheten, men om det å komme for tidlig oppleves som et problem er det fint å søke lege for råd.

    3. Hva kjennetegner tilstanden?

    Det finnes ingen absolutt medisinsk tidsgrense, men hovedkjennetegnene er:

    • Utløsning skjer før begge parter ønsker det
    • Problemet forekommer ved de fleste samleier
    • Opplevelsen fører til frustrasjon, bekymring eller redusert seksuell tilfredshet

    Hos noen oppstår tidlig utløsning også ved onani, mens andre bare opplever det i forbindelse med samleie.

    4. Primær og sekundær type

    Leger deler ofte tilstanden i to hovedformer:

    • Primær tidlig utløsning
      Har vært til stede helt siden seksuell debut.
    • Sekundær tidlig utløsning
      Oppstår etter en periode med normal kontroll over utløsningen. Denne typen kan være knyttet til stress, sykdom, ereksjonsproblemer eller forhold i parforholdet.

    5. Mulige årsaker

    Tidlig utløsning skyldes som regel et samspill mellom psykologiske og biologiske faktorer.

    Psykologiske faktorer

    • Prestasjonsangst eller usikkerhet
    • Stress og bekymringer
    • Tidlige seksuelle erfaringer som har etablert et mønster
    • Problemer i parforholdet
    • Tidligere eller nåværende ereksjonsvansker
    • Mangel på erfaring

    Biologiske faktorer

    Biologiske årsaker er mindre vanlige, men kan spille en rolle, særlig ved livslang (primær) problematikk. Eksempler er:

    • Hormonelle forstyrrelser
    • Sykdommer i nervesystemet eller urinveiene
    • Skader i underlivet
    • Bruk av enkelte legemidler eller rusmidler

    6. Når bør du søke lege?

    Det er viktig å påpeke at prematur ejakulasjon er en vanlig tilstand, og det er ingenting å skamme seg over. Det kan være fint å ta en prat med en lege dersom:

    • Problemet er vedvarende og plagsomt
    • Det påvirker selvfølelse eller parforhold
    • Tilstanden har oppstått plutselig
    • Du også har problemer med ereksjon
    • Du ønsker råd om behandling

    7. Behandling

    Behandlingen tilpasses den enkelte og kan bestå av én eller flere tiltak:

    • Informasjon og veiledning
    • Seksualterapi
      • Innebærer blant annet øvelser som reduserer prestasjonspress og øker bevisstheten rundt opphisselsesnivå.
    • Samtaleterapi/psykologisk behandling
      • Kan være nyttig for å redusere prestasjonsangst, håndtere stress og styrke kommunikasjonen i parforholdet.
    • Medikamenter
      • Noen medikamenter gis for å forsinke utløsningen. Dette kan være lokalbedøvende midler, smertestillende opoioder eller antidepressiver
    • Kondomer
      • Noen kondomer er laget for å redusere følsomhet og kan bidra til å forsinke ejakulasjonen
    • Kombinasjoner av flere metoder
      • Mange opplever best effekt når både fysiske og psykiske forhold tas tak i samtidig.

    8. Forebyggende og støttende tiltak

    Noen ganger spiller kommunikasjon mellom partnere en viktig rolle. Kvinner trenger ofte lengre stimulering enn menn for å nå orgasme, og ulikheter i tempo kan føre til frustrasjon dersom de ikke snakkes om. Åpen dialog, mindre fokus på prestasjon og større vekt på forspill og variasjon i seksuell aktivitet kan i seg selv redusere opplevelsen av problemet.

    9. Kort oppsummert

    • Tidlig utløsning er vanlig og kan ramme menn i alle aldre.
    • Tilstanden kan være livslang eller oppstå senere i livet.
    • Årsakene er ofte både psykiske og biologiske.
    • Det finnes flere effektive behandlingsmuligheter.
    • Lege eller terapeut kan gi hjelp – dette er et vanlig og legitimt helseproblem.

    Referanser:

    https://nhi.no/sykdommer/mann/seksuelle-tema/for-tidlig-utlosning

    https://sexogsamfunn.no/sex/kommer-for-tidlig

  • Munnsår – symptomer, behandling og smitte

    Munnsår – symptomer, behandling og smitte

    1. Innledning

    Munnsår, også kalt forkjølelsessår, er en svært vanlig virusinfeksjon som gir smertefulle blemmer på eller rundt leppene. Utbruddene går som regel over av seg selv i løpet av 7–10 dager, men kan være både plagsomme og smittsomme i denne perioden. Rask behandling tidlig i forløpet kan forkorte varigheten og dempe symptomene.

    2. Hva er munnsår?

    Munnsår skyldes oftest herpes simplex-virus type 1 (HSV-1), som mange blir smittet med allerede i barndommen. Enkelte typer kan også skyldes type 2, men dette er mindre vanlig som munnsår, men mer hyppig i underlivet.

    I den voksne befolkningen har 70-90 prosent antistoffer mot HSV-1, noe som forteller at de fleste av oss har hatt herpesinfeksjon uten å vite om det

    Munnsår er en tilbakevendende virusinfeksjon i hud og slimhinner rundt munnen. Etter første infeksjon forblir viruset latent i kroppen, og kan reaktiveres senere ved å bevege seg tilbake til huden og gi utbrudd i samme område som tidligere. Når viruset blir reaktivert er det ofte i forbindelse med:

    • stress eller søvnmangel
    • forkjølelse eller feber
    • sollys på leppene
    • nedsatt immunforsvar

    3. Symptomer og utbruddsfaser

    Et typisk utbrudd følger et ganske fast mønster over omtrent én uke:

    Dag 1–2 – Prikking
    Kløe, svie eller kiling i huden der såret senere kommer.

    • Allerede her er det fordelaktig å starte tidlig behandling med salver eller plaster (beskrevet i neste avsnitt)

    Dag 2–4 – Blemmer
    Små, væskefylte blemmer danner seg, ofte i grupper.

    • Her fortsetter du med din foretrekkende behandlingsmetode

    Dag 4–5 – Sår
    Blemmene sprekker og etterlater åpne, ømme sår.

    • Vær ekstra påpasselig med å vaske hendene hvis du tar på såret, for å unngå smitte. De åpne sårene har en høy virusmengde.

    Dag 5–10 – Skorpe og tilheling
    Sårene tørker inn, får skorpe og gror gradvis.

    • Stå imot fristelsen av å pirke på skorpen. Dette vil forstyrre og forlenge tilhelingsprosessen.

    4. Behandling

    Munnsår går vanligvis over uten behandling, men tiltak tidlig i forløpet kan hjelpe:

    • Antivirale kremer: Produkter med aciklovir eller tilsvarende bør påføres så snart prikkingen starter.
    • Munnsårplaster: Beskytter såret, kan redusere smerte og gjøre det mindre synlig.
    • Smertestillende: Paracetamol eller ibuprofen kan brukes ved behov.
    • Unngå irritasjon: La være å pirke på såret og hold området rent og tørt.

    5. Egenpleie og forebygging

    For å redusere risiko for nye utbrudd kan du:

    • Bruke leppepomade med høy solfaktor
    • Forsøke å redusere stress og få nok søvn
    • Holde leppene fuktige i kaldt og tørt vær
    • Starte behandling raskt hvis du kjenner prikking

    6. Smitte og forholdsregler

    Viruset smitter lett, særlig når blemmene er åpne og væsker.

    • Unngå å kysse andre under utbrudd.
    • Ikke del glass, bestikk, håndklær eller leppeprodukter.
    • Unngå oralsex – viruset kan føre til Herpes i underlivet.
    • Vask hendene godt hvis du har berørt såret.
    • Unngå å ta deg i øynene etter kontakt med såret.

    7. Når bør du kontakte lege?

    Du bør vurdere å oppsøke lege eller legevakt hvis:

    • Du har svært hyppige eller uvanlig kraftige utbrudd
    • Såret ikke gror innen 10–14 dager
    • Du har nedsatt immunforsvar
    • Du får feber eller utbredte hudforandringer
    • Sårene sitter nær øynene

    8. Hvordan skille munnsår fra andre sår og utslett rundt munnen?

    Sår, kviser og sprekker rundt munnen kan ligne hverandre, men har ulike årsaker og behandles forskjellig. Her er de vanligste tilstandene som forveksles med munnsår – og hvordan du kjenner forskjell.

    Kviser:

    • Kommer i en kul, ikke i klynger
    • Kommer direkte, ikke i mange faser
    • Ikke smittsomt

    Sår i munnvikene:

    • Sitter nesten alltid i munnviken, ikke på leppen
    • Opptrer som sprekker, ikke blemme først
    • Ikke smittsomt

    Afte (sår inne i munnen)

    • Kommer som et hvitt/gult sår med rød kant
    • Sitter inni munnen, og ikke utenpå
    • Ikke smittsomt

    9. Kort oppsummert

    • Munnsår er vanlig og går som regel over av seg selv.
    • Tidlig behandling kan forkorte forløpet.
    • Det er ikke uvanlig at sårene forplanter seg i området mellom munn/nese
    • Sårene er smittsomme – vær forsiktig i utbruddsperioden.
    • Kontakt lege ved langvarige, alvorlige eller uvanlige symptomer.

    Referanser:

    https://nhi.no/sykdommer/barn/infeksjoner/forkjolelsessarmunnsar

    https://www.helsenorge.no/sykdom/munn-tenner-kjeve/forkjolelsessar

  • Reisevaksine Australia – Alt du trenger å vite!

    Reisevaksine Australia – Alt du trenger å vite!

    Innledning

    Før du reiser til Australia er det viktig å planlegge helsemessig. Reisevaksiner er ikke bare viktige for å beskytte deg mot sykdommer som finnes i områdene du skal ferdes, men de sikrer også en trygg og bekymringsfri opplevelse. Oppsøk informasjon, og gjør forberedelsene, slik at du kan nyte ferien uten bekymringer.

    1. Vaksiner anbefalt for alle reisende til Australia

    • dTP-IPV: Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Alle bør være oppdatert, og booster anbefales dersom det er mer enn ti år siden forrige dose.
    • MMR: Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Vurderes om du ikke har dokumentert tidligere sykdom eller vaksinasjon. For barn i alderen 9–15 måneder kan det være aktuelt å fremskynde MMR-vaksineringen ved utenlandsreise.

    2. Vaksiner ved lengre opphold eller økt risiko

    Avhengig av hvilken type tur du skal på, reiseformålet, varighet, reisemåte, helseprofil eller spesielle risikofaktorer, kan det være aktuelt å ta flere forhåndsregler, og vurdere følgende vaksiner:

    • Hepatitt B – anbefales for reisende som skal ha lengre opphold, få medisinsk behandling, eller ha økt risiko (f.eks. ved ubeskyttet sex eller tatoveringer). Smitter via blod og kroppsvæsker.
    • Gulfeber – OBS: Krav om gulfeber sertifikat. Australia krever dokumentasjon på gulfebervaksinasjon ved innreise for reisende som kommer fra, eller har reist via, land med risiko for gulfebersmitte. Basert på WOHs internasjonale krav, anbefaler Folkehelseinstituttet vaksinen til personer som ankommer fra eller har reist via land med risiko for smitte i Afrika eller Sør-Amerika de siste 10 dagene, uavhengig av dette.
    • Influensa – sesonginfluensa sirkulerer året rundt i forskjellige områder
    • Meningokokkvaksine ACWY – beskytter mot fire type meningokokkbakterier som kan gi alvorlig hjernehinnebetennelse og blodforgiftning
    • Meningokokkvaksine B – beskytter mot en annen type meningokokkbakterie enn den ovenfor

    3. Myggbårne sykdommer

    Det finnes myggbårne sykdommer i Australia, der noen av dem forekommer jevnlig, særlig i varme og fuktige områder nord i landet. Noen av de vanlige er:

    • Dengue – finnes hovedsakelig i nordlige deler av landet, med utbrudd av og til. Gir feber, smerter i muskler og ledd, hodepine og utslett.
    • Ross River-feber – den vanligste myggbårne sykdommen i Australia. Gir leddsmerter, tretthet, feber og utslett.
    • Barmah Forest-feber – gir leddsmerter, tretthet, feber og utslett.
    • Japansk encefalitt – sjeldnere, men alvorlig. Kan gi hjernehinnebetennelse.

    God myggbeskyttelse er viktig uansett – både dag og kveld:

    • Myggmiddel på hud
    • Langermede klær
    • Myggnett eller aircondition der du sover

    4. Når bør du starte å vaksinere deg?

    For best effekt bør du starte vaksinasjonsprogrammet i god tid før avreise. Enkelte vaksiner krever flere doser eller oppfriskning. Vi anbefaler å starte vaksineringen 4-6 uker før avreise.

    5. Spesielle hensyn for barn og gravide

    Barn:

    • Kan trenge tidligere MMR-dose.
    • Sørg for at barnevaksinasjonsprogrammet er fulgt.

    Gravide:

    • Vaksiner vurderes individuelt.
    • Gis kun når sykdomsrisikoen er høyere enn eventuell risiko ved vaksinen.

    6. Viktigheten av medisinsk konsultasjon

    Disse rådene gir en generell oversikt – men kan aldri erstatte personlig vurdering.

    Referanse: https://www.fhi.no/sm/smittevernrad-ved-reiser/reiserad/oseania/australia/

  • Reisevaksine Filippinene – Alt du trenger å vite

    Reisevaksine Filippinene – Alt du trenger å vite

    Innledning

    Før du reiser til Filippinene er det viktig å planlegge helsemessig. Reisevaksiner er ikke bare viktige for å beskytte deg mot sykdommer som finnes i områdene du skal ferdes, men de sikrer også en trygg og bekymringsfri opplevelse. Oppsøk informasjon, og gjør forberedelsene, slik at du kan nyte ferien uten bekymringer.

    1. Vaksiner anbefalt for alle reisende

    dTP-IPV: Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Alle bør være oppdatert, og booster anbefales dersom det er mer enn ti år siden forrige dose.

    MMR: Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Vurderes om du ikke har dokumentert tidligere sykdom eller vaksinasjon. For barn i alderen 9–15 måneder kan det være aktuelt å fremskynde MMR-vaksineringen ved utenlandsreise.

    2. Vaksiner anbefalt for de fleste reisende

    For de fleste som besøker Filippinene, anbefales også:

    • Hepatitt A – sterkt anbefalt for de fleste besøkende. Det finnes to varianter av denne typen:
      • Havrix beskytter mot hepatitt A.
      • Twinrix beskytter mot både hepatitt A og B.
    • Rabies – anbefalt dersom du skal være mye på landsbygda, i naturen, eller i kontakt med dyr.

    3. Vaksiner ved lengre opphold eller økt risiko

    Avhengig av hvilken type tur du skal på, reiseformålet, varighet, reisemåte, helseprofil eller spesielle risikofaktorer, kan det være aktuelt å ta flere forhåndsregler, og vurdere følgende vaksiner:

    • Hepatitt B – anbefales for reisende som skal ha lengre opphold, få medisinsk behandling, eller ha økt risiko (f.eks. ved ubeskyttet sex eller tatoveringer). Smitter via blod og kroppsvæsker.
    • Tyfoidvaksine – beskytter mot tyfoidfeber. Vaksinen finnes som sprøyte eller kapsler.
    • BCG (tuberkulose) – aktuelt ved opphold over tre måneder og tett kontakt med lokalbefolkningen, særlig for yngre reisende og helsepersonell.
    • Gulfeber – kreves vanligvis ikke ved direkte innreise til Filippinene, men kan være påkrevd hvis du kommer fra et land med gulfeber. Reglene fastsettes av Verdens helseorganisasjon (WHO) og lokale myndigheter.
    • Influensa – sesonginfluensa sirkulerer året rundt i forskjellige områder
    • Koleravaksine – mot kolera som smitter via forurenset mat og vann
    • Meningokokkvaksine ACWY – beskytter mot fire type meningokokkbakterier som kan gi alvorlig hjernehinnebetennelse og blodforgiftning
    • Meningokokkvaksine B – beskytter mot en annen type meningokokkbakterie enn den ovenfor

    4. Myggbårne sykdommer

    Det finnes malaria på Filippinene i dag, med varierende grad fra øy til øy. Flere andre mygg-sykdommer kan også forekomme, slik som:

    • Dengue
    • Zika
    • Chikungunya

    God myggbeskyttelse er viktig – både dag og kveld:

    • Myggmiddel på hud
    • Langermede klær
    • Myggnett eller aircondition der du sover

    5. Når bør du vaksinere deg?

    For best effekt bør du starte vaksinasjonsprogrammet i god tid før avreise. Enkelte vaksiner krever flere doser eller oppfriskning. Vi anbefaler å starte vaksineringen 4-6 uker før avreise.

    6. Spesielle hensyn for barn og gravide

    Barn:

    • Kan trenge tidligere MMR-dose.
    • Sørg for at barnevaksinasjonsprogrammet er fulgt.

    Gravide:

    • Vaksiner vurderes individuelt.
    • Gis kun når sykdomsrisikoen er høyere enn eventuell risiko ved vaksinen.

    7. Viktigheten av medisinsk konsultasjon

    Disse rådene gir en generell oversikt – men kan aldri erstatte personlig vurdering.

    Referanse: https://www.fhi.no/sm/smittevernrad-ved-reiser/reiserad/asia/filippinene

  • Reisesyke

    Reisesyke

    Reisesyke – pasientinformasjon

    Reisesyke er en vanlig og ufarlig tilstand som kan oppstå når man reiser med bil, buss, båt, fly eller tog. Mange opplever kun lette plager, mens andre kan få betydelig kvalme og ubehag som påvirker reisen. Denne informasjonen gir en oversikt over årsaker, symptomer, forebygging og behandlingsmuligheter.

    Hva er reisesyke?

    Reisesyke oppstår når hjernen mottar motstridende signaler fra kroppens sanser. Synet kan oppfatte at man sitter i ro, mens balanseorganet i det indre øret registrerer bevegelse. Når hjernen ikke klarer å samordne disse signalene, kan det føre til kvalme og andre symptomer.

    Reisesyke er ikke en sykdom, men en reaksjon på bevegelse. Tilstanden er vanligst hos barn, men kan forekomme i alle aldre.

    Symptomer

    Symptomene på reisesyke kan variere i styrke og utvikler seg ofte gradvis. Vanlige symptomer er:

    • Kvalme
    • Oppkast
    • Svimmelhet eller ørhet
    • Kaldsvette og blekhet
    • Hodepine
    • Tretthet og redusert konsentrasjon

    Hos noen kan symptomene vedvare også etter at reisen er avsluttet.

    Hvem er mest utsatt?

    Reisesyke forekommer oftere hos:

    • Barn og unge
    • Gravide
    • Personer med migrene
    • Personer som lett blir svimmel
    • Personer som leser, bruker mobil eller ser på skjerm under reise

    Stress, søvnmangel, sult og sterke lukter kan øke risikoen for å bli reisesyk.

    Forebyggende tiltak uten medisiner

    Mange kan redusere eller unngå reisesyke ved enkle tiltak:

    • Sitt der det er minst bevegelse (foran i bil, over vingene i fly, midt i båt)
    • Se rett frem eller mot horisonten
    • Unngå lesing og skjermbruk under reisen
    • Sørg for frisk luft og god ventilasjon
    • Spis et lett måltid før avreise
    • Unngå fet, tung mat og alkohol før og under reisen

    Å hvile eller sove under reisen kan også hjelpe noen.

    Medisinsk behandling av reisesyke

    Dersom forebyggende tiltak ikke er tilstrekkelige, kan medisinsk behandling vurderes.

    Reseptfrie legemidler

    Det finnes reseptfrie legemidler mot reisesyke som ofte tilhører gruppen antihistaminer. Disse virker ved å dempe signalene fra balanseorganet og kan redusere kvalme og svimmelhet.

    • Tas vanligvis 30–60 minutter før avreise
    • Kan brukes forebyggende
    • Vanlige bivirkninger er tretthet, munntørrhet og nedsatt reaksjonsevne

    På grunn av tretthet bør man være forsiktig med bilkjøring og bruk av maskiner etter inntak.

    Reseptbelagte legemidler

    Ved uttalt eller langvarig reisesyke kan lege forskrive sterkere behandling. Dette kan blant annet være plaster som festes bak øret og avgir virkestoff jevnt over flere timer eller dager.

    • Brukes ofte ved lengre reiser, for eksempel båt- eller flyreiser
    • Kan gi bivirkninger som munntørrhet, tåkesyn, svimmelhet eller forstoppelse
    • Skal brukes etter vurdering av lege

    Reisesyke hos barn

    Barn er ofte mer utsatt for reisesyke enn voksne. Ikke alle legemidler er egnet for barn, og dosering må tilpasses alder og vekt.

    • Rådfør deg alltid med lege eller apotek før bruk
    • Følg doseringsanbefalinger nøye
    • Ikke kombiner flere legemidler uten å ha avklart dette med helsepersonell

    Enkle tiltak som hyppige pauser, frisk luft og å sitte vendt fremover er spesielt viktige for barn.

    Når bør du kontakte lege?

    Du bør kontakte lege dersom:

    • Reisesyken er svært kraftig eller stadig tilbakevendende
    • Symptomene ikke lar seg kontrollere med vanlige tiltak
    • Kvalme og svimmelhet oppstår uten forbindelse til reise
    • Det oppstår nye symptomer som kraftig hodepine, synsforstyrrelser eller balanseproblemer

    Oppsummering

    Reisesyke er vanlig og som regel ufarlig, men kan være svært plagsom. For mange er forebyggende tiltak tilstrekkelige, mens andre kan ha god nytte av medisinsk behandling. Riktig informasjon, gode forberedelser og tilpasset behandling kan bidra til en tryggere og mer behagelig reise.

    Bestill konsultasjon hos oss

    Har du ikke opplevd bedring av reseptfrie alternativer og forebyggende råd, kan våre leger kan hjelpe mot reisesyke raskt og enkelt. Kun 349,-

    Til digital konsultasjon
  • Medisinsk vektnedgang

    Medisinsk vektnedgang

    Medisinsk vektnedgang – en helhetlig og trygg tilnærming til varig vektreduksjon

    Medisinsk vektnedgang er en strukturert behandlingsform for personer med overvekt eller fedme, der målet er bedre helse, redusert sykdomsrisiko og økt livskvalitet. I motsetning til raske dietter og kortvarige løsninger, bygger medisinsk vektnedgang på vitenskapelig dokumenterte metoder og tett oppfølging av helsepersonell. Behandlingen tar hensyn til både fysiske, psykiske og livsstilsrelaterte faktorer.

    For mange handler ikke utfordringen bare om viljestyrke, men om komplekse biologiske mekanismer som regulerer appetitt, metthet og energiforbruk. Medisinsk behandling kan derfor være et viktig supplement til livsstilsendringer.

    Hva innebærer medisinsk vektnedgang?

    Medisinsk vektnedgang skjer i samarbeid med lege og ofte annet helsepersonell som sykepleier eller klinisk ernæringsfysiolog. Behandlingen tilpasses individuelt og kan inkludere:

    • grundig medisinsk kartlegging og vurdering
    • veiledning om kosthold og måltidsstruktur
    • råd om fysisk aktivitet tilpasset funksjonsnivå
    • vurdering og bruk av godkjente legemidler
    • regelmessig oppfølging over tid

    Målet er ikke bare vektnedgang, men varige livsstilsendringer som kan opprettholdes også etter endt behandling.

    Hvem kan ha nytte av medisinsk vektnedgang?

    Medisinsk vektnedgang kan være aktuelt for personer som:

    • har overvekt eller fedme (ofte BMI ≥ 30, eller ≥ 27 med følgesykdommer)
    • har forsøkt vektnedgang tidligere uten varig resultat
    • har vektrelaterte helseplager som diabetes type 2, høyt blodtrykk, søvnapné eller belastningsplager
    • ønsker profesjonell støtte og struktur i vektreduksjonsprosessen

    All behandling vurderes individuelt, og ikke alle vil ha behov for eller nytte av medikamenter.

    Medikamenter brukt ved medisinsk vektnedgang

    Medikamentell behandling kan bidra til å redusere appetitt, øke metthetsfølelse eller redusere opptak av energi fra maten. Legemidler brukes alltid som et tillegg til kosthold og livsstilsendringer, ikke som en erstatning.

    Wegovy (semaglutid)

    Wegovy inneholder virkestoffet semaglutid og er et legemiddel spesielt godkjent for behandling av fedme.

    Virkningsmekanisme:

    • etterligner hormonet GLP-1
    • øker metthetsfølelse
    • reduserer appetitt og sult

    Administrasjon:

    • ukentlig injeksjon

    Vanlige bivirkninger:

    • kvalme
    • oppkast
    • diaré eller forstoppelse

    Dose trappes gradvis opp for å redusere bivirkninger.

    Ozempic (semaglutid)

    Ozempic inneholder samme virkestoff som Wegovy, men er opprinnelig godkjent for behandling av diabetes type 2. Det brukes i noen tilfeller også ved vektnedgang etter individuell medisinsk vurdering.

    Virkningsmekanisme:

    • imiterer GLP-1
    • reduserer appetitt og øker metthet

    Administrasjon:

    • ukentlig injeksjon

    Effekt og bivirkninger ligner Wegovy, men doseringen er annerledes.

    Mounjaro (tirzepatid)

    Mounjaro inneholder tirzepatid og er et nyere legemiddel med dobbel virkningsmekanisme.

    Virkningsmekanisme:

    • etterligner både GLP-1 og GIP
    • gir kraftig økning i metthetsfølelse
    • reduserer appetitt og kaloriinntak

    Administrasjon:

    • ukentlig injeksjon

    Studier viser betydelig vektnedgang hos mange pasienter. Bivirkningene er hovedsakelig mage-tarm-relaterte.

    Saxenda (liraglutid)

    Saxenda inneholder liraglutid og er et av de første GLP-1-legemidlene godkjent for fedmebehandling.

    Virkningsmekanisme:

    • etterligner GLP-1
    • virker appetittdempende

    Administrasjon:

    • daglig injeksjon

    Vanlige bivirkninger:

    • kvalme
    • mageplager
    • redusert matlyst

    Effekten er god, men noe mindre sammenlignet med nyere preparater.

    Mysimba (naltrekson-bupropion)

    Mysimba er et kombinasjonspreparat som virker på sentrale mekanismer i hjernen.

    Virkningsmekanisme:

    • påvirker appetitt- og belønningssentre
    • kan redusere søtsug og emosjonell spising

    Administrasjon:

    • tabletter

    Vanlige bivirkninger:

    • kvalme
    • hodepine
    • søvnforstyrrelser
    • munntørrhet

    Ikke egnet for alle, blant annet ved epilepsi eller visse psykiske lidelser.

    Orlistat (Xenical)

    Orlistat virker lokalt i mage-tarmkanalen.

    Virkningsmekanisme:

    • hemmer fettabsorpsjon i tarmen

    Administrasjon:

    • tabletter
    • finnes både som reseptbelagt styrke og reseptfri 60 mg

    Vanlige bivirkninger:

    • fettete avføring
    • økt avføringsfrekvens
    • mageknip

    Effekten er ofte mer moderat enn ved appetittregulerende legemidler.

    Livsstil – fundamentet for varig effekt

    Uansett valg av medikamenter er livsstilsendring grunnmuren i medisinsk vektnedgang. Behandlingen fokuserer på:

    • regelmessige, balanserte måltider
    • økt inntak av fiberrik og næringsrik mat
    • fysisk aktivitet tilpasset den enkeltes forutsetninger
    • søvn, stressmestring og mentale strategier
    • motivasjon, mestring og realistiske mål

    En langsiktig investering i helse

    Medisinsk vektnedgang er ikke en rask løsning, men et samarbeid mellom pasient og helsepersonell over tid. Når behandlingen tilpasses individuelt og følges opp tett, kan den gi varig vektnedgang, bedre metabolsk helse og økt livskvalitet.

    Bestill konsultasjon

    Våre leger kan vekttap. Bestill E-konsultasjon raskt og enkelt.

    Til digital konsultasjon

  • Tyfoidvaksine

    Hva er tyfoidfeber?

    Tyfoidfeber er en alvorlig infeksjon forårsaket av Salmonella typhi, som ofte gir høy feber og allmennpåvirkning, eventuelt med nevrologiske symptomer. Andre tegn kan være mage-tarm-plager, utslett, lav puls og forstørret lever og milt. Smitte skjer hovedsakelig via forurenset mat eller vann, og sykdommen er vanligst i tropiske områder, særlig i Asia, mens den i Norge som regel forekommer som importerte enkelttilfeller.

    Symptomer

    • Høy og langvarig feber: Feberen stiger gradvis og kan vare i flere uker dersom sykdommen ikke behandles. Dette er et av de mest typiske tegnene på tyfoidfeber.
    • Hodepine og slapphet: Mange føler seg svært trøtte, svake og uopplagte fordi infeksjonen påvirker hele kroppen.
    • Magesmerter: Sykdommen angriper fordøyelsessystemet og kan gi ubehag eller smerter i magen.
    • Diaré eller forstoppelse: Noen får løs avføring, mens andre blir forstoppet – begge deler er vanlige symptomer.
    • Kvalme og nedsatt matlyst: Infeksjonen kan føre til at man mister appetitten og føler seg kvalm.
    • Utslett: Enkelte kan få små, lyserøde flekker på huden, særlig på bryst og mage.
    • Forvirring eller redusert bevissthet: Ved alvorlig sykdom kan pasienten bli mentalt påvirket og virke uklar eller forvirret.

    Meldeplikt for tyfoidfeber:

    Melding skal gis ved et klinisk forenlig tilfelle med enten epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av Salmonella typhi ved isolering.

    Kliniske kriterier er vedvarende feber kombinert med minst ett av følgende symptomer: hodepine, bradykardi, tørrhoste, diaré, obstipasjon, magesmerter eller utilpasshet.

    Epidemiologisk tilknytning foreligger ved sannsynlig person-til-person-smitte, eksponering for felles smittekilde, eller inntak av mat eller vann påvist forurenset med S. typhi.

    To ulike typer tyfoidvaksiner:

    I Norge finnes det to ulike typer vaksine mot tyfoidfeber: en som tas som kapsler gjennom munnen, og en som gis som sprøyte. Begge vaksinene gir omtrent like god beskyttelse mot sykdommen. Kapselvaksinen inneholder en svekket type av bakterien, mens sprøytevaksinen inneholder deler av bakterien. Beskyttelsen kommer etter 1–2 uker og varer en periode, men beskytter ikke 100 %. For å opprettholde beskyttelsen må vaksinen tas på nytt etter en viss tid dersom man fortsatt har risiko for smitte, for eksempel ved nye reiser til områder der tyfoidfeber er vanlig. Tidligere fantes det en annen type vaksine, men den brukes ikke lenger i Norge. I andre land finnes det også nyere vaksiner, men disse er foreløpig ikke tilgjengelige her.

    Vaksinens målgrupper:

    Vaksinen brukes for å forebygge tyfoidfeber hos voksne og barn fra to år. Ifølge Folkehelseinstituttet anbefales vaksinasjon ved opphold i områder der sykdommen er endemisk, særlig ved lengre opphold og tett kontakt med lokalbefolkningen. Dette gjelder spesielt reiser utenfor Vest-Europa, blant annet til Afrika, Sør-Amerika og Asia, særlig på landsbygda og utenfor etablerte turistområder. Personer med immunsvikt, inkludert hiv, har økt risiko og kan tilbys vaksine også ved kortere opphold.

    Boosterdose:

    Tyfoidvaksinen gir ikke livslang beskyttelse, og derfor anbefales det en boosterdose etter noen år. Beskyttelsen varer vanligvis rundt 3 år for sprøytevaksinen og opptil 5 år for kapselvaksinen.

    Dersom man fortsatt har risiko for å bli smittet, for eksempel ved nye reiser til områder der tyfoidfeber er vanlig, bør man ta en ny dose for å opprettholde beskyttelsen.

    Bestill vaksine her:

    Bestill dine reisevaksiner hos oss

    Våre leger kan vaksiner. Bestill E-konsultasjon raskt og enkelt. Legen går gjennom dine vaksiner og skriver ut vaksinene du trenger. Du henter og setter vaksinene på apoteket. Kun 499,-

    Til digital konsultasjon

    Referanser:@

    https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/tyfoidvaksinasjon/#sykdommen

    https://www.fhi.no/ut/msis/handbok-for-meldingskriterier-til-msis/sykdommer-a-a/tyfoidfeber

  • Reisevaksine Dubai – alt du trenger å vite

    Mexico byr på flotte solforhold og berømte severdigheter. Husk å starte vaksinering i tide.

    En reise til Dubai byr på moderne arkitektur, luksuriøse hoteller, lange sandstrender og unike opplevelser som ørkensafari og verdensberømte severdigheter. Dubai er et spennende og eksotisk reisemål med høy standard og god infrastruktur, men klimaet og lokale forhold kan likevel innebære enkelte helsemessige utfordringer. For å sikre en trygg og behagelig tur bør du være godt forberedt med tanke på solbeskyttelse, væskebalanse, generell hygiene og eventuelle anbefalte vaksiner.

    Vaksiner anbefalt for alle reisende

    FHI anbefaler at følgende grunnvaksinasjoner er fullført og oppdaterte før avreise:

    • dTP-IPV: Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Alle bør være oppdatert, og booster anbefales dersom det er mer enn ti år siden forrige dose.
    • MMR: Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Vurderes om du ikke har dokumentert tidligere sykdom eller vaksinasjon. For barn i alderen 9–15 måneder kan det være aktuelt å fremskynde MMR-vaksineringen ved utenlandsreise.Ved opphold i landet i over 4 uker er det krav om poliovaksine for alle (uansett alder) før utreise. Den reisende må sørge for å ha tatt poliovaksine mellom 4 uker og 12 måneder før de forlater landet.
    • Når spedbarn skal reise bør det vurderes å fremskynde vaksinasjonen og eventuelt gå over til 4-doseprogram for spedbarn som ellers ikke vil rekke å få to doser poliovaksine før avreise.
    • Vaksinasjonen bør dokumenteres med internasjonalt vaksinesertifikat for å sikre at du får forlate landet.

    Vaksiner anbefalt for mange reisende

    • Rabies: Anbefales for alle, men spesielt om du har blitt bitt. Anbefales også ved plan om kontakt med dyr eller reise utenfor typiske turistområder. 

    Vaksiner ved individuell risiko eller langt opphold

    • Gulfeber: personer som nylig har oppholdt seg i eller reist via land med gulfeberrisiko kan være pålagt å dokumentere vaksinasjon
    • Hepatitt A: Anbefales ved langvarig opphold, eller hvis du planlegger flere reiser til områder med smitterisiko.
    • Hepatitt B: Anbefales ved langvarig opphold, eller hvis du planlegger flere reiser til områder med smitterisiko.
    • Vaksine mot sesonginfluensa Anbefales særlig for eldre, gravide, personer med kroniske sykdommer eller nedsatt immunforsvar. Kan også vurderes ved reise i influensasesong, tett kontakt med mange mennesker, eller ved lengre opphold.
    • Meningokokk A+C+W+Y konjugatvaksine Aktuell ved reise til områder med økt forekomst av meningokokksykdom, ved lengre opphold, tett boforhold (for eksempel studentopphold, militærleir), eller ved deltakelse på større arrangementer. Noen land kan ha krav om dokumentert vaksinasjon.
    • Meningokokk B-vaksine Kan vurderes for barn, ungdom og unge voksne, eller andre med økt risiko for meningokokksykdom. Anbefales særlig ved lengre opphold eller tett sosial kontakt i områder der meningokokk B forekommer.
    • Tyfoidfeber: Kan være aktuelt ved lengre opphold, spesielt utenfor større byer eller ved backpackertur.

    Gulfeber

    Dubai krever dokumentasjon på gulfebervaksinasjon dersom du kommer fra, eller nylig har vært i et land med risiko gulfebersmitte.

    Spesielle tilfeller

    MERS-koronaviruset finnes hos dromedarer i landet, og det har vært rapportert smittetilfeller hos mennesker.

    Tidspunkt for vaksinering

    For best effekt bør du starte vaksinasjonsprogrammet i god tid før avreise. Enkelte vaksiner krever flere doser eller oppfriskning. Vi anbefaler å starte vaksineringen 4-6 uker før avreise.

    Spesielle hensyn for barn og gravide

    • Barn: For små barn kan det være nødvendig å fremskynde vaksinasjon, som nevnt for MMR. I tillegg bør barna være beskyttet mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt (DTP-IPV) — ofte gitt som en kombinert barnevaksine.
    • Gravide: Vaksinasjon under graviditet bør unngås hvis mulig. Ved reise til områder med høy risiko, vurderes vaksinasjoner kun der det er klart at sykdomsrisikoen er høyere enn potensiell risiko ved vaksinen. Dette vurderes individuelt.

    Viktigheten av medisinsk konsultasjon

    Disse rådene kan gi deg en god oversikt, men de kan aldri erstatte personlig rådgivning.

    Bestill dine reisevaksiner

    Våre leger kan reisemedisin. Bestill E-konsultasjon raskt og enkelt. Legen går gjennom dine vaksiner og skriver ut vaksinene du trenger. Du henter og setter vaksinene på apoteket. Fast pris 499,-

    Til digital konsultasjon

    Referanser

    https://www.fhi.no/sm/smittevernrad-ved-reiser/reiserad/asia/de-forente-arabiske-emirater/#anbefalte-vaksiner

Powered by